NSB fremmer millionkrav mot Jernbaneverket

NSB hevder at deres kunder en rekke ganger har blitt rammet av uaktsomhet i Jernbaneverkets vedlikeholdsarbeid, og at dette har gitt NSB store kostnader til alternativ transport. Nå krever de drøyt 6,6 millioner kroner i erstatning.

Togslelskapet viser til den såkalte sportilgangsavtalen, der det står at «jernbaneverket skal levere infrastruktur til NSB i en slik stand, at trafikken kan avvikles i samsvar med ruteplanen. Hvis JBV ikke sikrer dette, og grunnen er uaktsomme forhold hos Jernbaneverket eller deres kontraktsmedhjelpere, kan de bli erstatningsansvarlige etter avtalen punkt 16».

Nekter å utlevere rapporter

- Avvik hos Jernbaneverket påfører NSB kostnader, og dette er utgangspunktet for erstatningskravet, sier kommunikasjonssjef Anne Rygg i NSB til Aftenposten.no.

Ifølge Rygg har Jernbaneverket i tillegg nektet å utlevere rapporter i forbindelse med uhell.

- Sportilgangsavtalen innebærer en gjensidig forpliktelse om å utlevere rapporter ved uhell. I flere tilfeller har imidlertid Jernbaneverket nektet å utlevere disse rapportene. Det betyr at vi ikke får vite hvorfor det skjer feil. Vi har heller ikke fått noen begrunnelse på hvorfor de ikke vil gi oss rapportene, sier hun.

Ifølge brevet fra NSB er dette «svært uheldig med tanke på partenes samarbeid for økt trafikksikkerhet».

Tre episoder på syv dager

I brevet til Jernbaneverket nevnes det tre konkrete hendelser våren 2009 der NSB mener Jernbaneverket har handlet uaktsomt og påført togselskapet ekstra transportkostnader.

• Det nevnes også ytterligere to episoder der Jernbaneverket våren 2009 skal ha opptrådt uaktsomt.

- Vi har god tro på at erstatningskravet vil bli innfridd, sier Rygg.

- Tar dette seriøst

Fungerende informasjonsdirektør i Jernbaneverket, Ann-Kristin Endal, vil ikke gå konkret inn på erstatningskravet.

- Vi har mottatt kravet, og tar dette seriøst. Kravet er nå sendt til vår juridiske avdeling for vurdering, opplyser hun til Aftenposten.no.

- Jernbaneverket har tidligere tatt ansvar for hendelsen 19.april, men det er forskjell på å ta ansvar, og det å være grovt uaktsomt slik NSB hevder, fortsetter Endal.

- Dere er pliktet til å utlevere rapporter ved uhell. Hvorfor har dere ikke gjort dette?

- Dokumentene vil bli vurdert på lik linje med resten av kravene. Dette er et tolkningsspørsmål, men vi vil vurdere på ny om NSB skal få tilgang på rapportene. Innen 14 dager vil vi kunne si mer, sier Endal.

«Fare for menneskeliv»

I brevet til Jernbaneverket brukes det også en sterk ordlyd for å beskrive hendelsen 19.-20. april.

Ifølge NSB innebar grov uaktsomhet en «betydelig risiko for tap av menneskeliv og store materielle skader».

Videre heter det:

«Jernbaneverket har heller ikke fulgt rutinene for varsling av lokomotivfører. Det å unnlate å gi slikt varsel vel vitende om fare og skadepotensialet, er etter NSBs syn å betrakte som grov uaktsomhet. Det foreligger her et markert avvik fra hva som er forsvarlig handlemåte», står det.

Etatsdirektør i Jernbaneverket, Svein Horrisland, presiserer overfor Aftenposten.no at dette er NSBs vurdering, og at Jernbaneverket skal vurdere hele innholdet i brevet før de uttaler seg mer konkret.

Var det i dette tilfellet fare for menneskeliv?

Faren ved å kjøre inn på et område som er frakoblet og jordet, er at det kan komme strøm på et anlegg der det vanligvis ikke skal være strøm. Hvis man for eksempel slår av strømmen på et spor, og det likevel kjører tog inn på sporet, kan det dra med seg strøm inn på anlegget. Dette kan innebære en fare for folk som arbeider på anlegget, men ikke for passasjerene, sier han.

- Hvorvidt dette faktisk skjedde kan jeg ikke uttale meg om før vi har fått sett nærmere på brevet. Alle uhell blir imidlertid gransket slik at vi kan lære av eventuelle feil og sette i gang tiltak for å unngå at noe lignende skjer igjen, sier Horrisland.