I morgen legger Regjeringen frem Nasjonal transportplan (NTP), den overordnede plan for samferdsel i Norge for den neste tiårsperioden. Etter signaler fra samferdselsminister Liv Signe Navarsete er det ventet at togstrekningene Oslo–Skien, Oslo–Lillehammer og Oslo–Fredrikstad er blant de største satsingsområdene. Det gjentok hun på den store jernbanekonferansen Jernbaneforum i Oslo forrige uke.
Hvilke følger vil en slik satsing gi?
Planavdelingen i NSB satt seg ned for å regne på hva som blir konsekvensen hvis Regjeringen følger opp ord med handling, og faktisk innfrir politiske løfter om en gigantsatsing på jernbanen. Flere skinner gir mulighet til å kjøre flere tog. Det gir et bedre tilbud, som igjen øker etterspørselen. Økt tilflytting øker også etterspørselen.
Og regnestykket viser at togtrafikken på det sentrale Østlandet vil dobles. Det betyr at antall reiser på Østlandet økes fra 35 millioner til 70 millioner. Samtidig vil biltrafikken reduseres med 461 millioner kilometer hvert år. Det er et kutt i privatbilismen som tilsvarer at alle personbiler i de åtte fylkene som er berørt, står parkert i 10,2 døgn ekstra hvert år, ifølge beregninger Transportøkonomisk Institutt har gjort for Aftenposten. CO{-2}-utslipp vil reduseres med mellom 30000 og 50000 tonn hvert år.
Dobbeltspor.
–Dette er en helt realistisk beskrivelse av hva vi kan gjøre hvis Regjeringen i NTP legger opp til å bygge dobbeltspor mellom de store byene på Østlandet, sier kommunikasjonssjef Anne Haabeth Rygg i NSB.
NSB har allerede kjøpt 50 nye togsett og har sikret seg opsjon på ytterligere 100. Men ettersom utnyttelsen av skinnegangen i dag er 100 prosent, er det vanskelig å øke kapasiteten uten at infrastrukturen bygges ut. Det er da også det Regjeringen har lovet at den skal gjøre.
Spørsmålet er bare hvor mye. Det svaret får vi altså i morgen.
Halvparten av Norges befolkning bor i det som kalles InterCity-triangelet i det sentrale østlandsområdet. 80 prosent av alle togreiser i Norge i dag foretas i dette området. Likevel er vekstpotensialet stort. Men det finnes flere bremseklosser rundt på skinnegangene. For jernbanen i dette området er mange steder bygget etter samme mønster som norske veier fungerte på 1930-tallet. Da måtte bilene passere hverandre på møteplasser.
Raskere løsning.
Oppgradering til dobbeltspor betyr derfor at jernbanen får en oppgradering tilsvarende den norske veier i samme område fikk på 1950-tallet. Men det vil også innebære et radikalt sporskifte i norsk jernbanepolitikk.
En massiv bygging av dobbeltsporet jernbane er nye politiske signaler i Norge, så nye at jernbaneplanleggerne blir tatt på sengen.
Det tar lang tid å planlegge jernbane, og Aftenposten fortalte sist uke at planene nå ligger så langt etter at nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski ikke kan stå ferdig før i 2017 eller 2018 hvis vanlig reguleringsplan skal utarbeides.
–Men det er konsekvensen av et bevisst valg om ikke å forsere reguleringsarbeidet for denne strekningen. Det kan gjøres raskere hvis det er politisk vilje til det, sier kommunikasjonssjef Rygg.
En mulighet er å velge den samme løsningen som ble brukt da Gardermobanen ble bygget. Da var det en statlig reguleringsplan som ble brukt.
–Med en statlig reguleringsplan kan dette arbeidet gjøres mye raskere, sier konserndirektør for persontog i NSB, Stein Nilsen.
