NVE tar ikke selvkritikk for å ha bommet på flomvarsel

- Jeg tror at folk har en overdreven forventning til hva varslene fra NVE kan bidra med. Men det er ikke slik at bare vi sender ut varsler blir alt bra, sier fungerende vassdrags- og energidirektør Anne Britt Leifseth til Aftenposten.no.

- Varslene skal sette kommunene i stand til å forberede seg, som å sørge for at kulverter er åpne, sier Leifseth.

Video

 

- Gravid kvinne måtte hentes ut med båt

Hadde vannet én meter opp veggene i stuen i Krokstadelva.

Meteorologisk institutt har beklaget at man siste døgn har bommet med nedbørsmengder. Meteorologene og NVE er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne varsle korrekt om nedbørsmengder og flom.

- Bommer de, bommer vi

Ifølge Leifseth går dette samarbeidet utmerket.

- Det fungerer på beste måte. Men dette er ingen eksakt vitenskap. Bommer de, bommer vi. I dette tilfellet mener jeg faktisk at vi fulgte med, og så at nedbøren ville bre seg lenger nord. Klokken 18. sendte vi ut et varsel, og det slo til så det holdt, sier Leifseth.

Varslet som ble sendt ut lød som følger:

Les også

Mjøndalen har purret på flom-tiltak fra NVE i fem år

Vi purrer hvert år, sier rådmann Bengt Nystrøm.

«Det er varslet mye nedbør sør i Buskerud, i Vestfold, i Østfold, i Akershus og i Oslo fra mandag kveld til og med tirsdag formiddag. Det er ventet at vannføringen vil øke raskt i enkelte vassdrag, men vannføringen ventes ikke å nå nivå for 5-årsflom i større vassdrag. Lokalt mye nedbør og kraftige byger kan medføre oversvømmelser, og tettbygde strøk vil være spesielt utsatt.

Mye vann i bakken, kombinert med intens nedbør, gir økt risiko for jordskred. Dette gjelder spesielt i terreng med bratte skråninger, og langs elver og bekker med stor vannføring.»

Tar ikke selvkritikk

- Er det likevel grunn til å ta selvkritikk for det siste døgnet?

- Denne gang tar vi ingen stor selvkritikk. Men det gjør vi andre ganger, i den forstand at vi beklager at varsler ikke er sendt ut. I sommer har vi sendt ut mange varsler, samtidig som været har vært ustabilt og det har vært vanskelig å varsle helt korrekt.

Video

 

- Ikke opplevd maken på 50 år

Ordføreren i Mjøndalen mener flommen har bragt med seg ødeleggelser for flere titalls millioner kroner.

Må leve med dette

- Hvorfor er ikke moderne, sivile samfunn bedre forberedt på flom, som Buskerud, som hvert år risikerer store vannmengder?

- Kommunenorge er blitt bedre på  å ta beredskapen alvorlig. Jeg vil spesielt si at kommunene i nedre del av Buskerud har gjort dette. Det gikk da heller ingen liv denne gang, det ble sørget for evakuering, sier Leifseth.

- Så går det an å forstå at kommuneledelse er frustert over at de får dårlig tid. Å sende ut varsel var det vi kunne gjøre.

- Men samme områder rammes gang på gang. Vet de ikke hvilke veier det tar, og kan ikke forebygging gjøres bedre?

- Dette jobbes det stadig med. Det viktigste er å kartlegge hvor farene ligger, og sørge for gode arealdisponeringer. Slik at man ikke bygger i utsatte områder. Men flom og skred er naturprosesser som finner sted hele tiden. De vil på en eller annen måte ramme oss. Det må vi lære oss å leve med. Men det er viktig å sørge for at liv og helse ikke går tapt, sier Leiftseth.