Mens nyankomne innvandrere fra land utenfor EØS-området inntil nylig fikk en etikett i passet som bevis på midlertidig eller permanent oppholdstillatelse i Norge, ble etiketten i slutten av mai erstattet med et såkalt oppholdskort.
Dette betyr i praksis at utenlandske statsborgere som må fornye sine oppholdstillatelser, kan søke om kortet og få det i posten. De som har gyldige tillatelser i dag, trenger ikke haste til politiet for å etterlyse det nye beviset. Nåværende tillatelse må gå ut på dato før kortet kan utstedes.
Oppholdskortet skal ikke koste noe ekstra, men mister man det, må man ut med 300 kroner for å få et nytt bevis.
Fingeravtrykk
- Kortet er et bevis på at man har rett til å oppholde seg i Norge. Dette vil i hovedsak gjelde personer som er i Norge i forbindelse med utdannelse, jobb eller familiegjenforening, forteller avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt i Utlendingsdirektoratet (UDI).
For borgere fra EØS-land vil det ikke være krav om plastbeviset. Asylsøkere med saken under behandling vil heller ikke få kortet. Oppholdskortet innføres som et ledd i Schengen-samarbeidet. I alle land i Schengen skal man ha et tilsvarende kort. Alle som skal ha kortet, må møte hos politiet, som tar fingeravtrykk og et digitalfoto av søkeren.
- Dette betyr likevel ikke at folk som har et slikt kort kan reise til Schengen-land uten gyldig pass. På den annen side kan man bruke det som bevis på lovlig opphold innad i Norge, påpeker Sjøholt.
- Blir det ikke upraktisk å ha med et eget kort i tillegg til passet når man skal reise?
- Vi ser dette poenget. Noen vil helt sikkert mene at dette er tungvint, men reglene er bestemt av Schengen, svarer Sjøholt.
Han anslår at det vil bli utstedt 80 000 til 90 000 kort i året. Personer som har permanent oppholdstillatelse i Norge må fornye kortet annethvert år. Dermed vil over 100 000 personer ha kortet innen to år. Kortet har tekst på bokmål og nynorsk, samt en tekst der det står på engelsk at det er et oppholdskort.
Frykter problemer
- Dette kortet er ganske nytt for meg, men jeg frykter at det kan skape problemer for brukerne. Hvis man er på ferie i for eksempel Dubai og skal hjem til Norge, så må man bevise at man har gyldig opphold i Norge. Jeg er redd for at et eget kort på et språk mange ikke forstår, vil skape problemer for den reisende, sier Akhenaton Oddvar de Leon, leder av Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD).
Han er heller ikke glad for at utlendinger får enda et dokument å forholde seg til.
- I dag må de fleste forholde seg til bankkort, førerkort og pass. Nå blir det enda et kort for endel av befolkningen. Uansett er det viktig at kortet er på et språk alle forstår og at det blir gjenkjent over hele verden.
Sjøholt tror ikke at dette vil være noe problem.
- Alle Schengen-land vil innfører sine nasjonale versjoner av dette kortet. I mange land er kortet allerede i bruk. Det er lik design på det norske kortet som på kortene fra de andre Schengen-landene. Hvert land har tekst på sitt eget språk og sin nasjons riksvåpen. Feltene på kortene er likt plassert, og det vil da være kjent for grensekontrollen hva de forskjellige feltene betyr, eksempelvis varigheten av kortet.
Oppholdskortet er på størrelse med et bankkort og har personopplysninger som navn, fødselsdato, kjønn og statsborgerskap. Over 100 000 personer vil få dette innen to år.
