Nå frykter Ap. at barna flyter for fritt

–Vi har blitt en baseskole. Jeg likte bedre at vi var én klasse før. Nå er vi en diger base med 90 elever. Av og til kan det være utrolig bråkete. Og man kan ikke akkurat kjøpe is til 90 stykker når noen har bursdag. Så nå får vi bare bursdagssangen, sa Adrian Ludviksen, tolv år, da Aften for tre uker siden spurte ham om hva han husket best fra 2008.

Fast klasserom.

Nå tar regjeringspartiene stadig nye skritt for å skape mer struktur og sterkere tilhørighet til én fast klasse i norsk skole. Dermed svinger pendelen bort fra trenden det siste tiåret med «baseskoler», åpne landskap og flytende tilhørighet. I neste uke legger Arbeiderpartiet frem utkast til nytt stortingsprogram. Der slår partiet fast «at alle elever skal ha sin primære tilhørighet til en fast klasse eller basisgruppe».

–Vi vil at alle elever skal ha en stabil tilhørighet, i form av en fast klasse eller basisgruppe, som er «deres gruppe». Det betyr ikke at skolene må gå tilbake til «de gamle klassene», men at ungene skal høre til ett sted over lengre tid, sier Helga Pedersen, leder av Arbeiderpartiets programkomité. Hun legger til at skolene fortsatt skal kunne organisere deler av undervisningen i større eller mindre grupper, men at partiet ønsker seg bort fra at svak gruppetilhørighet og hyppige skifter av klasserom skaper usikkerhet og lite læring.

Utrygge omgivelser.

Arbeiderpartiets programkomité bygger videre på et arbeid Regjeringen allerede er i gang med. Kunnskapsdepartementet beskriver i en stortingsmelding «en økende bekymring» for mangel på struktur i norsk skole. «Det har blant annet blitt pekt på at fravær av faste klasser og skoler med større grad av åpne landskap bidrar til mer bråk, mindre forutsigbarhet, mindre tilhørighet til et fellesskap og til utrygge omgivelser for enkelte elever», heter det fra departementet.

Ved nyttår gikk høringsfristen ut for et forslag om å gi elever lovfestet rett til å tilhøre en fast klasse eller basisgruppe. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil også i lovs form sikre at klassen får fast følge av en eller flere lærere. Hverken Solhjell eller Arbeiderpartiet vil vekke til live det såkalte klassedelingstallet som frem til 2003 definerte hvor mange elever en enkelt klasse kunne bestå av.

Ønsker fastere struktur.

–Klasseromsundervisning er noe av det som diskuteres mest blant norske lærere. Mange har sterke meninger om dette temaet, sier Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet som organiserer ca. 90000 lærere. Han ønsker Regjeringens ønske om en fastere struktur i skolen velkommen. Det gjør også nestor i norsk pedagogikk Alfred O. Telhaug.

–Klassen er i ferd med å få en renessanse i skolepolitikken fordi man erkjenner at elevene ikke lærer optimalt av å bli overlatt til seg selv. Elevene trenger en kyndig lærer som i et klasserom kan observere elever over tid, støtte dem og diskutere ulike temaer, sier Telhaug.

Flere lærere.

–Mange har misforstått og trodd at det nærmest er et forbud i norsk skole mot å organisere undervisningen i klasser. Det er det ikke, sier Ine Eriksen Søreide, Høyres skolepolitiske talsperson. Hun minner om at dagens regelverk gjør at den enkelte skole og kommune står fritt til å velge organisering. Der mangel på struktur oppleves som et problem, må dette håndteres lokalt, ikke gjennom lovendringer, sier Søreide som mener Regjeringen heller burde konsentrert seg om å rekruttere flere og dyktigere lærere.