Nå starter oljekampen

Les også:

Det er antatt at det kan ligge store olje- og gassforekomster i området Norge og Russland i dag ble enige om delingen om, selv om Stoltenberg på dagens pressekonferanse sa at det har vært en overenskomst mellom landene om at man ikke skulle lete etter olje i området så lenge det var uklarhet om grensen.

Ifølge administrerende direktør Gro Brekken i Oljeindustriens Landsforening (OLF) ble det gjort seismiske undersøkelser på begge sider på 80-tallet, men landene var enige om å ikke offentliggjøre hva man fant før man var enige om delingen.

– Vi vet at det er gjort funn på norsk side av dette området, og vi vet at det er gjort enda større funn på den russiske siden. Det er jo forventninger til at dette er et område som har et godt potensial for olje- og gassforekomster, sier Statoils informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad til NRK.

- Arvesølvet

Denne informasjonen ønsker leder Siv Jensen i Frp nå på bordet.

- Det vil være høyst relevant og nødvendig at det som måtte foreligge av informasjon nå gjøres kjent. Det vil gi en indikasjon på om Regjeringen har gjort en god avtale, eller om vi har gitt bort arvesølvet, sier Siv Jensen til Aftenposten.no.

Ifølge den nordnorske oljelobbyisten Johan Petter Barlindhaug anser russiske geologer de såkalte Fedijin-strukturene helt sør i det omstridte området som mer lovende enn verdens største påviste oljefelt til havs, nemlig Stockmanfeltet. Han understreker imidlertid at antakelsene er bygget på gamle seismikkundersøkelser.

- Nå starter jaget etter å få klarlagt dette, sier Barlindhaug til NTB.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er uklart hvor store olje- og gassressurser som skjuler seg i området det ble enighet om delingen av i dag, men både russisk og norsk oljebransje anser området som svært interessant. FOTO: HEIKO JUNGE/ SCANPIX

FOTO: Junge, Heiko

Må åpnes for leting

Siv Jensen mener det bør gis grønt lys for oljeleting så snart avtalen er ratifisert. Også OLF var raskt på banen med krav om at området måtte gjøres tilgjengelig for oljeleting på lik linje med andre områder i Barentshavet.

– På norsk side vil vi nå drøfte hvordan vi kan gå fram for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet i denne delen av Barentshavet og Polhavet i tråd med regjeringens nordområdestrategi, sier Riis-Johansen, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, ifølge NTB.

Frykter oljebonanza

Dette bekymrer miljøbevegelsen. Naturvernforbundet frykter at enigheten om delelinjen øker presset på oljeutvinning i sårbare områder i Polhavet og Barentshavet.

– Den nye avtalen må ikke bli en olje- og gassavtale, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Han har lenge jobbet for at nordområdene ikke skal åpnes for oljevirksomhet.

Leder Frederic Hauge i Bellona er på sin side glad for at området nå kan komme inn under forvaltningsplanen for Barentshavet.

- Da får vi kartlagt hva slags naturverdier som finnes og hva slags konsekvenser dette har. Dette er fiskerike områder der jeg mener vi skal være forsiktige med oljeaktivitet. Men oljeindustrien har ikke magemål, så det er helt forutsigbart at de sier områdene må åpnes, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Både leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet (foran) og Frederic Hauge i Bellona er kritiske til oljeaktivitet i det de omtaler som de sårbare nordområdene. FOTO: BERIT ROALD/ SCANPIX

FOTO: Roald, Berit

Politisk sprengstoff

Debatten rundt oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen skaper allerede splid i Regjeringen, der SV og Sp er sterke motstandere, mens et flertall av Aps medlemmer er for oljeutvinning.

- Dette er en regjering som allerede har en slåsskamp foran seg om Lofoten og Vesterålen. Når de så til de grader har fått miljøbevegelsen i hodet, er det helt tydelig at her ligger det politisk sprengkraft, sier Siv Jensen.

Hun peker på at den uavklarte situasjonen har vært brukt som argument fra Regjeringen for å utsette beslutningen om Barentshavet.

SVs Bård Vegard Solhjell sier det i seg selv er bra for miljøet at man nå har fått en avklaring på grensestriden. Han vil imidlertid være forsiktig med å si om det er riktig å åpne området for oljeleting.

Oljefeber

- Når oljefeberen legger seg litt, vil jeg minne om at avtalen ikke er inngått ennå. Så må vi vite om det faktisk er olje der. Vi må ha en kunnskapsinnhenting i full bredde, og det må gjøres på samme skikkelige og ansvarlige måte som det gjøres i andre sårbare områder vi har hatt ansvaret for, sier han til Aftenposten.no.

- Så må vi ta inn over oss at vi i tiårene fremover skal løse klimaproblemene og gjøre massive kutt i våre klimagassutslipp. Det må også ha konsekvenser når vi tar stilling til eventuell utvinning av oljeressurser i dette området, legger han til.

Leder Trine Skei Grande i Venstre, som også er sterk motstander av oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen, mener det er avgjørende at man får til en miljømessig forsvarlig og bærekraftig forvaltning av fiskeri- og havressursene i området. Hun uderstreker at det ligger store utfordringer i forvaltningen av olje- og gassressursene.

- Det er ikke sikkert det er riktig at vi skal hente opp alt, sier hun.