• De siste årene har norsk etterretning vært spesielt aktive i Afghanistan. Både gjennom Hærens etterretningsbataljon og selve E-tjenesten. Oppdraget er ikke minst å avdekke trusler mot norske soldater.

    FOTO: STRINGER/AFGHANISTAN

Nå vil E-tjenesten ut av mystikken

De kommer fra næringslivet. Er akademikere. Eller hentes fra Forsvaret. Som etterretningsagenter satser de eget – og andres liv – for å beskytte hjemlandet.

Etterretningstjenesten - E-tjenesten - sier at den nå vil bli åpnere om sin virksomhet enn den noen gang har vært.

Om hva operatørene gjør som jakter opplysninger ute i felten. Om jobben analytikerne gjør før de orienterer norske toppolitikere, direkte. Om hvem de er.

- Vi tror simpelthen at det ikke har noen troverdighet lenger å svare «ingen kommentar» på alle spørsmål, sier E-tjenestens sjef, generalløytnant Kjell Grandhagen.

Vil være mer åpne

- Det er ingen tvil om at Norges E-tjeneste reddet liv under terroraksjonen i In Amenas i Algerie, heter det i Forsvarets siste Innsats-magasin.

Kjell Grandhagen sier til Aftenposten at flere av sakene der E-tjenesten tilsynelatende har havnet i klisteret, som påstanden om at amerikanske NSA skulle ha overvåket 33 millioner norske telefonsamtaler, skyldes mangel på åpenhet.

- Det blir for mye mystikk, rett og slett, og det fører til at det blir presentert mye feil informasjon om oss, sier han.

  • Saken om varsleren Edward Snowden som avslørte amerikansk overvåkning.
  • Avsløringen av Etterretningstjenestens kildearkiv i Havnelageret i Oslo.
  • Påstanden om at amerikanske NSA hadde overvåket.

Dette er noen av sakene som nå får E-tjenesten til å sette døren på gløtt til sitt indre liv.

- Alltid mystikk og spekulasjoner

- Jeg tror at en tjeneste som med så mye nødvendig hemmelighold som vår, alltid vil risikere at det blir mystikk. Det vil alltid være spekulasjoner. Om vi er involvert i noe. Om noe man ikke får svar på, på andre måter. Dette er en belastning for oss, for folk som jobber her. De lever et vanlig liv. De har familier, sier Grandhagen.

E-tjenestens hovedkvarter ligger på Lutvann i Oslo, og er preget av strenge regler for adgang og fotografering.

FOTO: Henning Carr EKroll

 

Han nevner påstander om at E-tjenesten satt på opplysninger i trippeldrapssaken på Orderud gård, og at NSA overvåket 33 millioner norske telefonsamtaler, som eksempler.

- Det kjedelige med NSA-saken var at vi ble tvunget til å avdekke en kapasitet som vi ikke ellers hadde kommet til å avsløre. Men i valget mellom to onder valgte vi å gå ut og si at det var vi som sto bak. At vi fanget opp telefonsamtaler i et konfliktområde, i Afghanistan, der norske soldater er. Det ville uansett kommet frem at det ikke var NSAs som overvåket av norske borgere. Det ville NSA ha opplyst selv.

- Vi fikk satt skapet på plass

- For E-tjenestens troverdighet var det vel bedre at det var dere som gikk ut?

- Ja! Vi synes vi kom bra ut av saken sånn sett. Vi fikk satt skapet på plass. Men vi ønsket ikke at det skulle bli avslørt at vi hadde denne kapasiteten.

- Slike store datamengder som dere fanget inn kalles metadata. Hva brukes de til?

- Når etterretningstjenester interesserer seg for stor datafangst er det som et verktøy for å plukke ut de nålene i høystakkene som dreier seg om trusler mot nasjonens sikkerhet. De er ute etter å finne terrorister. De er ute etter å finne ut hvem som står bak alvorlige trusler mot myndighetenes IKT-sikkerhet. De er ute etter å følge med i utviklingen i konfliktområder, sier Grandhagen.

- Ubegrunnet frykt

- Nettopp dette som har oppstått i kjølvannet av Snowden-saken, opptar meg, sier E-tjeneste-sjefen.

- Jeg ser at det i det offentlige rom lages et bilde av at etterretningstjenester utgjør en trussel mot sivile personer og deres privatliv. Jeg ønsker fra mitt ståsted - jeg er vel den i Norge som kjenner fenomenet internasjonal etterretning best - å si at dette er en ubegrunnet frykt.

- Jeg forstår hvordan bildet skapes. Men etter mitt skjønn er det helt andre organisasjoner og virksomheter som representerer en trussel mot vanlige mennesker. Det er kommersielle aktører, det er kriminelle, det er hackergrupper. Utenlandsetterretningstjenester, enten de kommer fra Norge eller USA eller Kina, har ett formål: Avdekke trusler eller utfordringer mot vedkommende nasjons sikkerhet, sier Grandhagen.

Rundt 80 prosent av materialet E-tjenesten produserer gis til politikere, norske beslutningstakere. Resten til det militære.

Slik rekrutterer de

- Kan du si noe om hvordan dere rekrutterer?

- Vi rekrutterer fra mange forskjellige miljøer og på mange forskjellige måter. Når det gjelder det militære er dette være en del av en karriere. Så har vi Forsvarets etterretningshøgskole, det er en viktig utdanningskilde for oss.

Her, i Afghanistan, har E-tjenesten vært spesielt aktive de siste årene.

FOTO: Forsvaret

Ved Etterretningshøgskolen får elevene en lederskapsutdannelse, en etterretningsutdannelse og en språkutdannelse.

- På sivil side rekrutterer vi veldig bredt. Når det kommer til det vi har av behov for analysekompetanse er det er alt fra samfunnsvitere, egentlig alt innenfor det humanistiske feltet, religionsvitere, sosialantropologer, nesten alt mulig.

- Så er vi også en teknisk tjeneste. Derfor har vi behov for ulike typer ingeniører, IKT-kategorier, og masse, masse mer, der vi rekrutterer på linje med andre type tjenester. Og vi rekrutterer godt.

- Er det en overvekt av folk som dere selv ønsker inn eller av folk som søker seg hit?

- I utgangspunktet er det snakk om offentlig utlyste stillinger.

- Dere går likevel ut og søker personer dere kan tenke dere?

- Vi prøver å gjøre oss interessante for personer vi ser at vi kan ha nytte av.

- Både sivile og militære?

-Ja.

- Men en overvekt kommer inn fordi de har søkt seg hit?

- Ja.

- Ikke supermennesker

- Folk møter etterretningsagenter på film og i bøker. Ut fra dette; hva kreves, også fysisk, for å bli operatør i E-tjenesten?

- De er i utgangspunktet ikke soldater. De løser andre typer oppdrag. Også til HUMINT-miljøet (human intelligence) søker vi mangfold. Den viktigste egenskapen er evne til å skape kontakt, snakke med folk, etablere tillit. Dette er ikke noen supermennesker fysisk. Vi har de som er kjempegodt trent og de som har helt andre egenskaper.

- Men mange oppdrag er vel fysisk slitsomme?

- Både psykisk og fysisk slitsomt. Derfor foretar vi en viktig seleksjonsprosess.

- Hvordan er en dag på jobben for en humint-agent i Kabul?

Også E-tjenestens folk lever vanlige familieliv til daglig, forsikrer generalløytnant Kjell Grandhagen.

FOTO: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

- Jeg vil ikke relatere det til noe spesielt geografisk område. Helt generelt kan jeg si at dem som jobber for oss ute i verden innhenter i all hovedsak sin informasjon gjennom å møte andre mennesker. Møter med andre, som sitter med informasjon som interesser oss, det er egentlig det arbeidsformen går i. Så rapporteres dette hjem.

- De møter sivile, offentlig ansatte, militære?

- Vi møter dem som vi tror at sitter med den informasjonen vi mener vi trenger.

- Betaler dere for informasjon?

- Det ønsker jeg ikke å kommentere.

Ikke helt som på film

- Hvor langt er det fra agentrollen slik vi kjenner den fra filmer, når det kommer til å ivareta sikkerheten under møter med kilder?

- Jeg tror man generelt må si at det er ganske stor avstand mellom den stereotypen som er skapt av hvordan en etterretningstjeneste jobber, gjennom filmer og bøker, og slik som vi opererer i dag. Det er betydelig mindre spenningsnivå rundt det vi gjør enn det filmene portretterer, sier Grandhagen.

- Samtidig er det klart at det er aspekter å ivareta i forhold til sikkerhet, både for kildene og operatørene. Men den største delen av denne typen jobbing er ganske rutinepreget, ganske lite «spennende», i den forstand at man ikke er oppe i situasjoner med risiko for ditt eget liv hele tiden.

Drept i 2009

- Men dere er i konfliktområder?

- Ja, men ikke bare. Men det er behov for å ivareta egen og kilders sikkerhet. Det er alltid vår høyeste prioritet.

- Sett bort fra rene militære operasjoner i Afghanistan, har noen ansatte i E-tjenesten løsnet skudd i løpet av de siste årene, for å beskytte eget liv?

- Nei.

- Har noen norsk etterretningsagent mistet livet ute på oppdrag?

- Ja. I april 2009 ble kaptein Trond Petter Kolset drept av en selvmordsbombe vest for Mazar-e-Sharif. Det er den eneste agenten Norge har mistet siden 2. verdenskrig.

- Har E-tjenesten informasjon om at kilder har mistet livet på grunn av kontakten med norsk E-tjeneste?

- Jeg kjenner ikke til noe slikt eksempel.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks

Dette gjør Etterretningstjenesten

  • E-tjenesten ble bygget opp etter andre verdenskrig, for å utføre oppdrag for norske myndigheter.
  • E-tjenesten skal innhente, bearbeide og analysere informasjon om andre lands politiske og samfunnsmessige utvikling, intensjoner og militære styrker, som kan utgjøre en reell eller potensiell risiko.
  • Innsamlingen av data skjer fra Orion-overvåkingsfly, fra det såkalte forskningsskipet Marjata, via person til person-kontakt med lokale, sivile og militære, under internasjonale operasjoner som i Afghanistan, og gjennom samarbeid med ande etterretningstjenester.
  • Rundt 80 prosent av E-tjenestens produkter havner som underlag for beslutninger fattet av norske politikere.
  • Rundt 20 prosent produseres for Forsvaret, som støtte for operasjoner i utlandet.
  • E-tjenesten skal i prinsippet ikke kunne behandle opplysninger fra andre – som allierte – som ikke er lovlig innhentet.
  • E-tjenesten kan overvåke nordmenn i utlandet, ikke i Norge, og da stort sett knyttet til anti-terrorvirksomhet.
  • Norge er avhengig av å utveksle informasjon med annen e-tjeneste. Slik informasjon kalles e-valuta. Norges viktigste e-valuta er kunnskapen som samles inn i nordområdene.
  • Å gi innsikt som gir global forståelse for norske politikere oppgis som like viktig som å varsle om mulige trusler.
  • Det andre vil kalle feltagenter kalles en HUMINT-er, human intelligence-agent.
  • E-tjenesten sier at de aldri bruker tvang for å få ut informasjon, hverken fysisk eller i betydningen kompromitterende opplysninger.

 

Kilde: Forsvarsmagasinet Innsats

Spørsmål og svar

Hvem får rede på at man har søkt opptak om man ryker ut i løpet av seleksjonsprosessen?

Vi behandler all informasjon om søkere fortrolig. Det betyr at ingen utenom et utvalg av avdelingens personell får vite om søknaden.

Om én eller begge foreldre er av utenlandsk opprinnelse, kan man likevel søke?

Ja, såfremt man selv er norsk statsborger, har gjennomført førstegangstjeneste og passerer sikkerhetsklarering.

Hvilke mennesketyper ser dere etter blant søkere?

Vi ser etter selvdrevne mennesker med gode sosiale ferdigheter. Søkeren må ha god læringsevne innen praktiske, mentale og militære ferdigheter.

Kan sivile søke?

Ja. Vi rekrutterer og utdanner etterretningsoperatører med både sivil og militær bakgrunn. Minimumskravet er gjennomført førstegangstjeneste, samt at søkeren må ha læringsevne innen militære ferdigheter.

Kan kvinner søke?

Ja, på lik linje med menn. Vi anser alle typer mangfold som et gode.

Er det å være etterretningsoperatør forenlig med å være i parforhold og ha barn?

Flere av våre ansatte er både gift og har barn, og tjenestegjør i internasjonale operasjoner.

Er det farlig å jobbe som etterretningsoperatør i utlandet?

Det medfører alltid en viss risiko med å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. En av grunnene til at personellet selekteres grundig, er nettopp for å forvisse oss om at søkeren er mentalt og fysisk egnet til å gjennomføre utdannelsen og bli i stand til å utføre skarpe oppdrag på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Hvor mye tjener en etterretningsoperatør?

Det avhenger av hva slags tjeneste man utfører, og om tjenesten foregår som trening eller øving ved hjemmeavdeling. I tillegg er internasjonal tjeneste en faktor som påvirker lønnen.
 

Kilde: Forsvaret

Siste nytt