– Jeg hadde knapt hørt om flått, og aldri sett en, sier den 36 år gamle mannen. Men han ble bitt av en. Han vet ikke når, og han vet ikke hvor.
– Jeg merket ingenting, og tenkte i hvert fall ikke på flått da jeg begynte å bli dårlig på vei hjem fra ferie i Hellas i juli i fjor.
Han hadde hanglet helt siden en halsbetennelse i april, nå ble det verre. Han følte seg rett og slett rar i kroppen.
– Jeg regnet med at det ville gå over.
Det gjorde det ikke. Det ble verre. Så mye verre at han etter et par uker gikk til legen. Og fikk beskjed om å gå en tur i skogen og tenke over livet.
Det hjalp ikke.
Gikk til legen
Mannen gikk til flere leger. Uten at det hjalp. Den første legen var ikke et unntak, han var regelen. Han fikk et veldig negativt inntrykk av norske legers innsikt i problemene knyttet til flått, bakterien borrelia og sykdommen borreliose.
– Jeg ble rådet til å trene og spise sunt, og fikk klart inntrykk av at de trodde problemet lå i mitt hode. At det var «noe psykisk». Det var ubehagelig å ikke bli tatt på alvor, for jeg visste jo at jeg ikke var bra.
Han ble sykemeldt fra jobben som IT-konsulent, og har fra en arbeidsgiver som ikke har vist forståelse eller gitt støtte, fått beskjed om at han ikke har noen jobb å komme tilbake til i august i år.
Samtidig ble han dårligere. Han var generelt dårlig, fikk svimmelhetsanfall, hodepine, ansiktssmerter og synsforstyrrelser. Utpå høsten var borreliose-mistanken vekket, og ble testet.
– Da hadde jeg vært hos øre-nese-hals-spesialist og nevrolog. I testen, den som er vanlig i Norge, fant de anti-stoffer. Men likevel konkluderte de med at jeg ikke var syk. Dermed var det ikke flått. Ifølge den norske definisjonen.
Men det var det det var.
Lille julaften reiste mannen til en klinikk i Berlin. 19. januar kom resultatet av en omfattende test som var foretatt der. Den viste borreliose.
– Heldigvis fikk jeg helseforsikring i bursdagsgave av samboeren min for fire år siden. Derfor har jeg kunnet følge opp og gjennomføre alt dette, uten å bli ruinert. Forsikringsselskapet hjalp meg til å finne klinikken i Tyskland, sier han. I 25 dager gikk han dit hver eneste dag og fikk antibiotika intravenøst. I tillegg gikk han på en 50 dagers tablettkur.
– Det hjalp. Jeg ble mye bedre, men er ennå ikke bra. Jeg vet ikke når jeg blir helt arbeidsfør igjen.
Null tillit
Han er knallhard i sin dom over det offentlige helsevesenet.
– Jeg er sikker på at jeg ikke hadde fått hjelp hvis jeg hadde holdt meg til det. Når det gjelder flått, har jeg null tillit til helsevesenet. På meg virker det som om Norge er et u-land på området, det er helt vilkårlig hva som blir gjort og ikke. Hele veien opplevde jeg å bli avfeiet og avskrevet av alle jeg møtte i det norske helsevesenet. Jeg er et oppegående menneske som ikke ble tatt seriøst, sier 36-åringen.
Når han selv ble smittet, aner han ikke.
– Det kan ha vært i Hellas, det kan ha vært hjemme før jeg dro, men det kan også ha vært for lenge siden.
Kommentarer