Naturvernforbundet: - Finansdepartementet vil bryte Norges klimaforpliktelser

- Finansdepartementet vil bryte med klimaforliket  mellom partiene på Stortinget og legge opp til at størsteparten av norske klimakutt gjøres i form av kvotekjøp i utlandet.

Det går frem av departementets høringsuttalelse til klimameldingen, som VG har fått tilgang til.

Dermed legger departementet opp til at Regjeringen bryter med Stortingets klimaforlik, der samtlige partier med unntak av Frp ble enige om at 2/3 av kuttene i norske klimagassutslipp skal skje på hjemmebane.

- Bryter løfter

Det reagerer leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, kraftig på. Han viser til at Norge har gjort det helt klart i de internasjonale klimaforhandlingene at målet er at 2/3 av de 30 prosentene vi har lovet å redusere utslippene med innen 2020, skal tas på hjemmebane.

- Dette er et løfte Norge har kommet med i klimaforhandlingene. Det er uheldig at Norge rett før klimatoppmøtet i Durban sender et signal om at et rikt land som Norge vil redusere sine ambisjoner. Mer enn noen gang trengs det økte ambisjoner, ikke reduserte, sier Haltbrekken til Aftenposten.no.

Norges løfter i klimaforhandlingene er ikke juritsk bindende, ettersom en ny internasjonal avtale ikke er på plass. Men målene hvert enkelt land har medlt inn, ligger til grunn for de videre forhandlingene. Spesielt utviklingslandene har vært opptatt av hvor store kutt de rike landene er villige til å ta på hjemmebane.

- Jeg håper statsministeren nå vil gå ut og slå fast at klimaforliket står ved lag, og at Regjeringen har tenkt til å gjennomføre det som står i forliket, sier han.

Det kommer imidlertid ikke Jens Stoltenberg til å gjøre.

– Jeg kommer ikke til å si noe som helst om den stortingsmeldingen. Alt jeg sier, vil bli tolket på ulike måter, sa Stoltenberg mandag til NTB.

Les også

LO: CO₂ -kutt «for dyre»

Store kutt i utslipp av klimagasser på hjemmebane blir for kostbart og krevende, sier Roar Flåthen.

Leder i Bellona, Frederic Hauge, mener Norge også vil havne på kollisjonskurs med EØS-avtalen dersom Finansdepartementet får det som det vil. Han viser ifølge NTB til at flere EU-direktiver - deriblant kvotehandeldirektivet og oljesanddirektivet -  pålegger Norge å gjennomføre utslippskutt i eget land.

Klimakamp i Regjeringen

Det har lenge vært klart at det foregår en knallhard kamp innad i Regjeringen om innholdet i den lenge varslede klimameldingen. Meldingen skal slå fast hvordan Norge skal nå  målet om betydelige utslippskutt innen 2020.

Det er et klart krav fra SV og Sp at tiltakene må sørge for utslippskutt innad i Norge. Men allerede i vår åpnet statssekretær Ketil Lund i Finansdepartementet i Aftenposten for at en større andel av kuttene kan tas i utlandet for å skjerme norsk industri. LO-leder Roar Flåthen fulgte kort tid etter opp og sa at det blir for kostbart og utfordrende å kutte så mye som 2/3 av utslippene nasjonalt.

Les også

- Det burde være et
kraftig signal til LO at
det er Frp som jubler

Venstre, Høyre og KrF skuffet og skremt.

Finansdepartementet begrunner innspillet med at kostnadene for utslippskutt har økt siden klimaforliket, at teknologiutviklingen har gått langsommere enn antatt, og at en internasjonal klimaavtale drøyer.

Det mener Haltbrekken ikke bør spille noen rolle.

- Egentlig er hele debatten om vi skal kutte ute eller hjemme helt meningsløs. Vi må gjøre mye begge steder, ellers går regnestykket rett og slett ikke opp, sier han.

- Viktig for teknologi

Han viser til at rike og fattige land nå slipper ut omtrent like mye CO2. De fattige landene er nødt til å få lov til å øke utslippene sine, hvis de skal ha en velstandsutvikling. Dermed må de rike landene kutte forholdsvis mer.

- Dessuten er det viktig at rike land også kutter for at ny teknologi skal utvikles, sier han.

Haltbrekken er usikker på i hvilken grad debatten om norske utslippsforpliktelser vil påvirke opptakten til klimaforhandlingene som starter i Durban i slutten av måneden.

- Jeg er redd dette ikke er en særnorsk debatt, og at det samme skjer i flere rike land. Det er i så fall alvorlig. De rike landene vil kunne støtte hverandre i å føre en slik kurs. Og målene som er meldt inn til nå er allerede for svake for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til maks to grader, sier han.