• - I prinsippet kan vi sette en professor til å jobbe på et lager. Jeg er åpen for at Nav kanskje bør praktisere dette strengere enn i dag, sier Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for Navs 19 fylkeskontorer.

    FOTO: FOTO: nyebilder.no

Nav: - Bør kanskje være strengere

Nye toner fra Nav: De mener arbeidsledige i større grad må godta å flytte på seg - og akseptere å jobbe med ting de ikke er utdannet til.

- I prinsippet kan vi sette en professor til å jobbe på et lager. Jeg er åpen for at Nav kanskje bør praktisere dette strengere enn i dag, sier Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for Navs 19 fylkeskontorer.

Les også

Solberg vil kreve mer av trygdede

Nav må sette trygdede i aktivitet med én gang de melder seg. De som nekter å jobbe, kan avspises med nødhjelpssatser, mener Erna Solberg (H).

bt.no snakker med ham påskeaften, samme dag som Erna Solberg i et påskeintervju har bedt Nav være strengere og stille større krav.

- Jobb, eller lev på 70 kroner dagen, er essensen i utspillet hennes.

- Sier noen ting som er riktige

70 kroner er Navs nødhjelpssats. I intervjuet krever Solberg også at Nav må være mye kjappere med å få trygdemottakere i aktivitet.

Les også

«Vi har ikke råd til å fø dem. De er 18 år nå. Da må dere betale»

Flere ansatte forteller at foreldre motarbeider Navs ønske om å få ungdommene i jobb.

- Nav dytter «klientene» inn i prosesser som er så langdryge at de sykeliggjør folk. Mange blir uføre av prosessen, sier Solberg.

Nav-direktør Gudbjørgsrud sier dette:

- Jeg tror Solberg sier noen ting som er riktige, og som er kritikk vi må ta til oss og prøve å bli bedre på.

- Fleksibilitet

At en professor i enkelte tilfeller må kunne godta jobb på et lager, er det ene eksempelet han trekker frem. Det er den ene delen av hva Gudbjørgsrud kaller «mobilitetskravet»: At arbeidsledige i en del tilfeller må ta annet arbeid enn de er utdannet til.

Den andre delen av kravet har med geografisk mobilitet å gjøre: At arbeidsledige må akseptere å flytte på seg for å få jobb.

- Begge sidene av mobilitetskravet kan nok praktiseres strengere, i tråd med Solbergs utspill. Det har med fleksibiliteten i arbeidsmarkedet å gjøre, sier Gudbjørgsrud.

- Folk må i større grad akseptere å flytte på seg. Over kommunegrenser, fylkesgrenser og enda lengre. For noen kan det imidlertid være svært vanskelig å flytte på seg, for eksempel om du er aleneforsørger. Det må bli en individuell vurdering, sier han.

Mer enn et fingerknips

Høyre-lederens kritikk av at folk i Nav-systemet blir gående for lenge og vente, er Gudbjørgsrud mer forbeholden med å ta til seg.

- Ja, vi kan komme tidligere inn og være tettere på. Men i vårt system er det over 215.000 personer med nedsatt arbeidsevne. Det gjør at vi er nødt til å prioritere. Folk med nedsatt arbeidsevne og funksjonsbegrensninger trenger et arbeidsliv som vil ta imot og ansette dem, selv om de ikke kan jobbe fulltid, sier Nav-direktøren.

- Det er ikke bare å knipse i fingrene for å få dem i jobb. Her må ofte både helse- og utdanningsmyndigheter på banen, kombinert med et velvillig arbeidsliv. Arbeidsmarkedstiltak er et knapphetsgode, der behovet gjennomgående er større enn tilbudet. Men vi kan bli enda flinkere til å prioritere ungdom, sier Gudbjørgsrud.

Arbeidsplikt: - Opp til politikerne

Nav må også stille krav til arbeidsledige og personer med trygdeytelser, understreker direktøren for den såkalte fylkeslinjen i Nav.

- De må ha en egenaktivitet og motivasjon for å komme i arbeid.

- Solberg tar til orde for å innføre arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere. Hva tenker du om det?

- Loven åpner jo for det i dag. Kommunene kan kreve at man gjør en eller annen form for arbeid for å få sosialstønad. Men om det skal gjøres obligatorisk, er etter mitt syn et politisk spørsmål. Det er utenfor mitt mandat å svare på, sier Bjørn Gudbjørgsrud.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.