Nazister ville likvidere Quisling

Aksjonisten. Milorgs uvillighet til å støtte planen, stoppet ikke den idealistiske frontkjemperen Per Imerslund, som døde 31 år gammel av skuddskadene han fikk i Karelen. Med sin vanlige hasardiøse aksjonsiver valgte han å gå videre med kidnappingsplanene på egen hånd. Han reiste land og strand rundt for å verve misfornøyde nasjonalsosialistiske meningsfeller til væpnet motstand mot okkupantene. Disse og andre oppsiktsvekkende opplysninger fremkommer i biografien "Det ariske idol", om forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Boken som utkommer på Aschehoug om få dager, er skrevet av religionsforskerne Terje Emberland og Bernt Roug-thvedt. Det fremgår at nazisten Imerslund ville opprette motstandsceller etter mønster av Milorg for å drive sabotasjevirksomhet mot tyskerne. Man skulle innlede geriljakrigføring mot okkupantene når de var tilstrekkelig svekket og demoralisert av nederlaget på Østfronten. Når de tyske invasjonsstyrkene var drevet ut av landet, skulle Norges grenser forsvares mot bolsjevikene.

Likvidering

Per Imerslunds plan var at ministerpresidenten skulle kidnappes i sin residens Gimle på Bygdøy, bringes i båt til Østfold og derfra fraktes til Sverige hvor han skulle likvideres. Likvidasjonen av Quisling skulle være startsignalet til frontkjempere om motstandskamp mot de tyske okkupantene.Per Imerslund var nazist, men ingen Quisling-beundrer. For ham hadde Nasjonal Samlings fører sviktet den nasjonale raserevolusjonen i Norge. Han utviklet hat til Quisling, særlig fordi han tillot Terbovens overgrep mot nordmenn. Imerslund fikk frontkjemperen Arnfinn Severin Sunde til å ta jobb som spion i vakttjenesten på Gimle. Sunde rapporterte at sikkerhetsrutinene der var slappe. (De ble innskjerpet året etter). Den beste løsningen ville være å bortføre Quisling mens han oppholdt seg i hagen. Der spaserte ministerpresidenten ofte i ensom majestet eller satt hensunket i dype tanker i lysthuset på odden. Eiendommen hadde ingen inngjerding mot Oslofjorden. Imerslund mente det var fullt mulig å ta seg inn til Gimle sjøveien, overmanne Quisling i lysthuset og frakte ham over til Østfold-siden. Quislings vaktstyrker hadde ingen båt.Planene om å bortføre og likvidere Quisling ble som kjent aldri gjennomført. Per Imers-lund døde på Akers sykehus 7. desember 1943. Trolig døde 31-åringen av blodforgiftning i skuddsårene han fikk under kampene mot russerne i Finland.

Vil skape ubehag

Forfatterne Terje Emberland og Bernt Rougthvedt mener at eksistensen av en slik nasjonalsosialistisk venstrefløy er underfokusert i Norge. Og venter at biografien om Per Imerslund vil skape ubehag.- Per Imerslund passer ikke inn de vante skjemaene. Han var en overbevist rasist og antisemitt som idealiserte de meksikanske indianerne. Han kjempet mot kommunistene, men regnet seg samtidig som revolusjonær sosialist. Han ble dyrket som en germansk krigerkjempe, men foraktet seg selv som en feminin pyse. Imerslund var overbevist nasjonalsosialist, men ville drepe Quisling og starte geriljakrig mot de tyske okkupantene, sier Emberland og Rougthvedt.Per Imerslund så på seg selv som en revolusjonær. Han foraktet politikere. Imerslunds kampmidler var batong og slåsshanske. Denne aksjonsformen hadde han lært i Hitlers stormtropper da han deltok i gatekamper mot kommunistene i Berlin rett før nazistenes maktovertagelse i 1933.

NS-folk til Hjemmefronten

- Han så nok for seg at fremtidens Norge skulle styres av en krigerkaste, rekruttert både fra Milorg og frontkjemperne. Mange i Hjemmefronten var hans venner, bl.a. gamle dugnadskamerater fra Den frivillige arbeidstjenesten. Også et stort antall av Pers gamle venner i NS' Akershus-avdeling fra 1936 var blitt aktive motstandsmenn, påpeker Emberland. Forfatterne sier at det ikke er Per Imerslunds skyld hvis denne 500 siders boken ikke er blitt spennende. Imerslunds korte liv artet seg som et stormløp mot kula. God i idrett og med sitt vakre utseende svarte han til idealbildet av den sanne germaner.- Pers liv befestet heltestatusen - med et spenn fra Weimar-tidens Tyskland, via Mexicos jungel og Spanias høysletter til Ukrainas stepper og Karelens vinterskoger, understreker Rougthvedt. Biografien "Det ariske idol" avdekker de ideologiske og psykologiske påvirkningene som formet Per Imerslund til revolusjonær nasjonalsosialist, antisemitt og norrøn hedning. I kretsen rundt tidsskriftet Ragnarok ble Per oppfattet som en religiøs visjonær, en som hadde skuet fremtidslandet "Noruega" og som talte med forfedrenes stemme. Ja, man mente sogar at det var Odin selv som snakket med Per Imerslunds stemme.Det rike kildematerialet blottlegger en barndom preget av angst, ensomhet og mindreverdighetskomplekser. Hans fraværende far, Thorleif, var homofil. Selv debuterte Per seksuelt med sin mannlige huslærer som 15-åring, da familien bodde i Mexico. Den samme huslæreren hadde også et forhold til hans mor, Anna Maria.

Vold og homofili

- Voldsbruk var viktig for Pers selvbilde. Da han ble klar over sin homofile legning, ble selvforakten forsterket. Han satte alt inn på å "beseire seg selv". Og det var gjennom kamp og blodsutgytelse dette skulle lykkes. Forakt for egne feminine trekk og homofile legning, drev ham til stadig å utsette seg for livsfare, sier forfatterne.Det er svært mye dramatikk i beskrivelsen av Per Imers-lunds stormløp mot "den røde kula", som først traff ham i kamp med russerne i Finlands skoger i mars 1942. Hver begivenhet utdypes bredt i "Det ariske idol": En dramatisk barndom i krisetidens Tyskland og det borgerkrigsherjede Mexico, kampen sammen med Hitlers uregjerlige stormtropper i Berlin, aksjonen mot den russiske revolusjonslederen Trotskij under hans opphold i Hønefoss-traktene, deltagelsen på Franco-siden under Den spanske borgerkrig og som frivillig i Waffen-SS på Østfronten, skuddskaden i Finland og organiseringen av politiske komplotter mot Quisling og Terboven.Forfatterne skriver at da Per tok et definitivt oppgjør med okkupasjonsstyret, var det umulig for ham å trekke seg tilbake i passivitet. "Han måtte fortsatt kjempe, det var blitt hans livsstil. Og midlene han ville ty til, var nøyaktig de samme som før: kidnapping, likvidering og kupp. Alt som gjorde Per Imerslund til nazist, gjorde ham også til motstandsmann".