"Norad har ingen kultur for kritikk"

- Jeg er positiv til bistand. Vi har et ansvar for å hjelpe. Men jeg mener det er veldig uheldig at det ikke er en kultur for selvkritikk i Norad. Da fortsetter vi å gjøre de samme feilene.

Det sier Rolv Bjelland (65), ansatt i Norad. På 1990-tallet jobbet han som finance controller på et vannprosjekt i Tanzania, der han møtte korrupsjonskulturen på nært hold. Den gangen var det ingen steder å varsle når han fant uregelmessigheter ved innkjøp og møtte fylkesbyråkrater som lånte bistandens kjøretøyer til eget bruk.

På den norske ambassaden i Dar Es Salaam hadde de ikke kompetanse til å gi ham hjelp. Han fikk tvert imot beskjed om ikke å gi informasjonen om uregelmessigheter skriftlig.

Varslingsenhet

De senere år har Bjelland jobbet med energispørsmål i Norad i Oslo, og har begrenset kunnskap om hvordan varsling fungerer nå. Norad opprettet i 2007 både en varslingsenhet og en kontrollenhet.

Likevel registrerer Bjelland at frykten i UD/Norad for å eksponeres for kritikk og ta inn over seg kritikk av bistand, fortsatt er svært utbedt. Det gjelder både kritikk for manglende kontroll med bistand og kritikk av bistandens effekt.

- Det er en monokultur i Norad. Jeg tror ikke du finner noen som stemmer Frp. Det er en frykt for at kritikk vil svekke oppslutningen om bistanden og slik sett gi en politisk gavepakke til Frp. En sånn holdning er ikke sunn!

Bjelland står selv på tampen av sitt yrkesliv, og er ikke redd for å si sin mening.

- Jeg har hatt et spennende yrkesliv. Jeg ønsker heller ikke å kritisere kolleger som gjør sitt beste. Men mangelen på selvkritikk gjør bistanden en bjørnetjeneste.

Bjelland informerte sjefene sine om at han ville la seg intervjue av Aftenposten og sendte dem kopi av leserinnlegget som står på trykk i dagens avis. Han uttaler seg som privatperson. Ingen i Norad forsøkte å stanse Bjelland.

- Typisk for kulturen

- Men jeg synes det er rart de ikke går inn i en dialog om min kritikk. De sier ingenting. Det er dørgende stille, og sånn sett typisk for kulturen i Norad.

Bjelland mener Norads nullvisjon om korrupsjon er urealistisk.

- Hvis du har en nullvisjon for korrupsjon, da kan du ikke jobbe i disse landene som er så gjennomsyret av korrupsjon. Spørsmålet er hva du gjør når du møter den. Sånn sett er Tanzania-saken dere har skrevet om klassisk. Det er ingen stor overraskelse at det er korrupsjon, spørsmålet er hvor dypt du vil gå for å rydde opp. Enkelt sagt er det ikke korrupsjonen som er problemet, men hvordan vi takler den.

I Bjellands tilfelle, på 1990-tallet, kom korrupsjonen ut av kontroll etter at han hadde reist hjem. Prosjektet ble stanset. Bjelland mener det skjedde i panikk fra norske myndigheter, og at det kunne ha fortsatt dersom om man hadde handtert misbruket underveis.

Han etterlyser også en åpen debatt om hvordan bistand over tid kan avvikles, og mener at de mange som har gode jobber i bistanden har en egeninteresse i å opprettholde bistand og hindrer en slik debatt.

- Det er altfor lett å bli fristet til å skrive lange rapporter om bistandens fortreffelighet og at bistanden bør fortsette og fortsette, bare med kosmetiske endringer, sier Bjelland.