Det nasjonale statsadvokatembetet har tatt ut en historisk krigsforbrytertiltale mot den norske statsborgeren (41) som kom hit som asylsøker fra Bosnia Hercegovina. Han nekter seg skyldig.
Ikke siden rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig er det ført slike saker i Norge. Tiltalen gjelder forbrytelser mot menneskeheten, ulovlig internering av sivile i en krigssituasjon, tortur og en voldtekt der 41-åringen selv var aktiv. En av aktorene, statsadvokat Pål K. Lønseth sier dette så vidt han vet er den første krigsforbrytertiltale reist i Norge for overgrep som har skjedd i et annet land. Rettssaken starter 27. august i Oslo tingrett med 34 vitner bare fra aktoratet. Mange av dem skal flys inn fra Bosnia og andre land. - Det er påstått at Norge er et fristed for krigsforbrytere. Denne tiltalen bør være et signal om at det ikke er tilfelle. Det kan forventes mange slike tiltaler i årene fremover, sier Lønseth.
Tvunget til å drikke urin
Tiltalen gjelder overgrep mot 18 sivile bosniske serbere i 1992. De skal ha blitt utsatt for en serie forbrytelser mot menneskeheten. 41-åringen holdes ansvarlig for ulovlig internering av disse ofrene i militærleiren Dretelj sør for Mostar i Bosnia Hercegovina. De ble drevet ut av kommunene Capljina, Stolac og Mostar. 41-åringen som selv er muslim, deltok aktivt i den kroatiske militærstyrken HOS i væpnet konflikt med serbiske, militære styrker. «Under avhøret ble hun (...) brent med sigaretter og fikk stukket nåler under fingerneglene» - Fra tiltalen Påtalemyndigheten mener han personlig deltok i noen av overgrepene og i arrestasjon og innbringelsen av fangene til leiren, men at han uansett var befal og ansvarlig for det som skjedde med dem. I tiltalen står det detaljert hvordan de navngitte ofrene ble utsatt for slag og spark, stikking med nåler og psykiske overgrep. To av kvinnene skal ha blitt voldtatt en rekke ganger av soldatene, ofre ble truet til å drikke urin, flere ble utsatt for fiktive henrettelser der de ble satt opp mot en vegg. De fikk for lite mat og måtte sove på betonggulv. Brutalt
Det er sterke detaljer også i en egen torturtiltalen rettet direkte mot 41-åringen som avhørsleder i juni 1992. Om overgrepene mot ett av ofrene, en kvinne, står det i tiltalen: «Under avhøret ble hun slått med en batong ulike steder på kroppen, rispet med kniv i ansikt og på brystene, brent med sigaretter og fikk stukket nåler eller liknende under fingerneglene. Etter avhørere ble (...) fortsatt holdt i fangenskap uten medisinsk behandling. Hun fikk alvorlige psykiske helseplager med diagnose kronisk posttraumatisk stresslidelse». Det mannlige torturofferet skal ha blitt utsatt for omtrent den samme torturen, også han uten etterpå å få legebehandling. Tungt bevæpnet skal han den samme måneden ha pågrepet en kvinne i hennes hjem og ha voldtatt henne der. General-kontakt
Totalt skal det ha blitt internert 200 sivile serbere i leiren. Flere av dem ble drept der, men ingen av de 18 ofrene i tiltalen mot 41-åringen, 11 menn og syv kvinner. Statsadvokat Lønseth sier de derimot har fått fysiske og spesielt psykiske skader. Statsadvokat Lønseth underbygger påtalemyndighetens påstand om at 41-åringen var befal i interneringsleiren med blant annet at han hadde nesten daglige møter med generalen i militærstyrken HOS. I avhør har 41-åringen bekreftet at han var med i HOS, men nekter seg straffskyldig og at han hadde rang som befal. Blod på hendene
Ingen i militærstyrken HOS er tidligere holdt ansvarlig for overgrepene mot serbere i 1992. Dette er ikke bare den første norske krigsforbrytersaken siden 2. verdenskrig, men det skal også være den første saken rettsaken knyttet til overgrep mot serbere i dette området. Det er derimot reist sak mot kroater for overgrep mot muslimer i det samme området ett år senere. Kroater som kjempet på muslimenes side mot serberne ble året etter deres fiender. - Totalt er 90 personer avhørt på begge sider i konflikten i 1992. Vi har snakket med flere med blod på hendene som bor i andre europeiske land. Men vi kan ikke være verdenspoliti. Vi må konsentrere oss om personer med norsk tilknytning, sier Lønseth. Tiltalen er reist etter en fersk lovendring som skjedde 7. mars i år. På spørsmål om hvorfor den første rettssaken med det nye lovverket reises mot en muslim for overgrep mot serbere, svarer statsadvokat Lønseth at de fikk tips fra kolleger i det danske statsadvokatkontoret for internasjonale forbrytelser. - Et vitne mente vi var styrt av serbiske myndigheter, men det har ikke skjedd noen politisk utvelgelse. Fru Justitia er politisk blind. Vi ville selvfølgelig også etterforsket saken om det var overgrep utført av serbere mot bosniske muslimer, sier Lønset. Massiv etterforskning
Politiadvokat Jan Eirik Thomassen i Kripos skal være medaktor i rettssaken som starter 27. august. Han forteller at det er utført en omfattende etterforskning i en rekke land der ofre og andre vitner i saken bor. Siden spesialetterforskere på Kripos startet sitt arbeid i fjor har de vært på 30 reiser rundt om i verden, først og fremst til Bosnia Hercegovina, men også til en rekke andre land. De har hatt kontakt med politikolleger både i Europa, Amerika og i Australia. Det er avsatt åtte uker til rettssaken i Oslo tingrett med 34 vitner fra en rekke land. Noen skal avhøres på videolink fra norske ambassader, mens andre skal flys inn til Oslo lufthavn Gardermoen. Statsadvokat Lønseth forteller at en rekke av vitnene kjempet på 41-åringens side i den væpnede konflikten i 1992. 41-åringen kom til Norge med sin familie i 1993 etter at generalen som ledet HOS ble drept i kamp og den militære styrken ble oppløst. Han søkte om asyl og fikk opphold i Norge. I 2001 ble han norsk statsborger.
Statsadvokat Pål K. Lønseth (t.v.) mener tiltalen er et signal om at Norge ikke er noe fristed for krigsforbrytere. Her sammen med politiadvokat Jan Eirik Thomassen.
