- Mer nedbør og mer skydekke gjør oss værsyke
- Avfallsproblemet er løst
- Folk flytter fra nord til sør på grunn av dårligere vær
- Oppdrettsnæringen har gjennomgått en miljørevolusjon
- Skjerpet kamp om de beste arealene
- Genteknologi har gitt oss fiskeoljeproduserende planter
- Omfattende forurensing fra olje- og gassvirksomheten
- Rovdyrsonene i Sør-Norge er blitt internasjonal turistsuksess
- Flåtten fins over hele Sør-Norge
Fremtidsbilde. Norges forskningsråd presenterer disse utviklingsmulighetene i rapporten Rikets miljøtilstand 2030 - et fremtidsbilde.Rapporten legges frem på en konferanse i formiddag, men Aftenposten kjenner hovedtrekkene i bildet som er basert på innspill fra ulike miljøer og fagpersoner.Rapporten er en del av Forskningsrådets arbeid med å utvikle en ny strategi for miljøforskningen.
Værsyke
Sentralt i vurderingen av miljøtilstanden tre tiår frem, er virkningen av mulige klimaendringer og trykket fra miljøproblemer som skapes utenfor Norge.Klimaet er blitt varmere, villere og våtere. Det tidvis tunge været med kraftig skydekke gir seg psykososiale utslag. Vi blir værsyke. Verst er det for nordlendingene, som etter flere år med begredelig vær på slutten av 2020-tallet rømmer sydover.Sentraliseringen gjør samferdsel og arealplanlegging vanskelig i allerede tett befolkede områder sørpå.Klimaforskerne kan heller ikke i 2030 med sikkerhet si hvordan klimautviklingen blir. Nye teorier om at Golfstrømmen kan finne på å endre retning, og gjøre Norge goldt, skaper usikkerhet.Samtidig sliter sommerturistene i sør med at den plagsomme flåtten har spredt seg over hele Sør-Norge i takt med temperaturøkningen. Også andre arter skaper problemer. Men skogsdrift og landbruk profiterer på lengre vekstsesong i deler av landet.I 2030 vokser det materielle forbruket stadig, selv om det i 2010 ble registrert en endring i samfunnsutviklingen. Da tok vi et oppgjør med den verste nytelsessyken og markedsliberalismen. Om 30 år ønsker vi et rikere liv med enklere midler.
Selv om klimaproblemet kaster skygger over Norge, er det småtterier mot det som skjer andre steder i verden. USA opplevde rundt 2010 ekstremtemperatur og tørke. Etter å ha blitt tvunget til å importere korn fra Russland, skjønte landet at det ikke var noen vei utenom forpliktende tiltak for å få ned utslippene av klimagassen CO2.I Asia og deler av Stillehavet var det også nødvendig med masseevakuering fra kystområder i Asia og øystater i Stillehavet på grunn av klimaendringer.Et annet globalt problem er virkningen av langtransportert miljøgift. Isbjørnbestanden var drastisk redusert i 2010. I 2020 konstaterte forskerne at omfattende bruk av plantevernmidler truet fruktbarheten hos menn.Miljøkravene er skjerpet overfor industrien. Bærekraft og miljø er blitt tunge måleenheter når de store selskapene verdsettes.
Privilegert likevel
Likevel mener forskerne og ressurspersonene som har satt sammen fremtidsbildet - de kaller det hverken scenario eller visjon - at Norge om 30 år stadig er et land som kommer gunstig ut i miljøsammenheng.De omdiskuterte CO2-utslippene fra gasskraftverk ble løst allerede i 2005. Selv om omleggingen til ny fornybar energi har gått tregt, er Norge ledende når det gjelder å utvikle ren energiteknologi. Hydrogen blitt en vanlig energiform. Havbruksnæringen er blitt langt mer miljøvennlig og økologisk tilpasset. Sjømat-produktene har internasjonal status som ren mat. Det dyrkes frem marine arter som brukes til å produsere andre etterspurte produkter, blant annet innen medisin.Genteknologi og genmodifiserte produkter fremstår som langt mindre truende. En fiskeoljeproduserende plante kom i 2010.Den fastlåste og ødeleggende konflikten mellom rovdyr og husdyrhold er løst gjennom opprettelsen av en stor rovdyr- og natursone i sørøst-Norge.Fremtidstenkerne vil åpenbart provosere en del når de beskriver en utvikling hvor sauebøndene fikk kniven på strupen. Beskjeden var å tilpasse saueholdet levedyktige bestander av ulv, jerv, gaupe og bjørn, eller slutte med sau.Ikke alle vil tiltre konklusjonen om at det betyr bedre bevaring av naturen og en attraktiv og arbeidsplasskapende turisme.Men som Forskningsrådet skriver i innledningen. Skikkelig debatt er nødvendig for å sette betydningen av miljøforskning på dagsordenen.
