Natt til onsdag ble ventemottaket på Lier totalskadet i tre påsatte branner. Natten før ble Fagerli stukket i brann, i opptøyer som spredte seg til Lier. Nå er beboerne busset til andre mottak. 26 er pågrepet av politiet for grovt skadeverk. De fleste pågrepne er kurdere fra Irak.
Tusenvis på vent.
Tilsammen 250 personer med endelig avslag på asylsøknaden har benyttet seg av de frivillige ventemottakene. De utgjør likevel bare 5 prosent av alle dem som står for tur til å bli returnert, ved tvang eller særskilte frivillige ordninger.
Ifølge Politiets utlendingsenhet (PU) kan det være tale om 6–8000 personer. Det er PU som har ansvaret for at denne gruppen reiser ut. Hittil i år er 3000 sendt ut.
Men mange blir i årevis. 25 av beboerne på Lier ventet på retur i over to år. Flere har vært der siden mottaket åpnet i 2006.
Derfor tar det tid.
PU gir følgende forklaring på hvorfor retur kan ta så lang tid:
- Personens tilholdssted må være kjent for politiet.
- Identiteten må være dokumentert, og bekreftet av hjemlandet.
- Hjemlandet må godta tvangsretur.
Det er særlig personer fra Iran, Somalia og Eritrea som volder hodebry.
- Iran nekter å ta i mot borgere som ikke returnerer frivillig, men er i dialog om dette med PU.
- I Somalia og Eritrea er det vanskelig å få bekreftet identitet, fordi landene mangler godt fungerende sentralmyndigheter.
- Også andre afrikanske land bruker ofte lang tid på å bekrefte ID.
- I tillegg oppgir mange en annen nasjonalitet enn den virkelige.
Kan sende ut raskere.
Regjeringen har nå gitt PU pålegg om å få opp farten i utsendelsene av dem som er pågrepet etter opptøyene.
– Betyr det at det er sendrektighet i systemet?
– Vi kan sende ut folk raskere. Men vi vil alltid være avhengig av mottagerlandet, at de verifiserer og tar imot, sier avdelingsdirektør i PU, Ole Johan Heir.
Justisminister Knut Storberget (Ap) har som mål at 6000 med ulovlig opphold skal ut av landet i år. Hittil er noe under 3000 personer tvangsreturnert. 600 er reist frivillig gjennom særskilte ordninger. Et ukjent antall har dratt på egen hånd.
Mørketall.
En fersk NTNU-rapport viser imidlertid at mørketallene er store. I desember i fjor bodde opptil 15.000 avviste asylsøkere utenfor mottak, mens 4300 med utreiseplikt oppholdt seg i vanlige asylmottak. Rapporten konkluderer dessuten med at ventemottak ikke gjør at flere avviste asylsøkere returnerer til hjemlandet. Istedenfor å takke ja til et passiviserende minimumstilbud på mottakene, velger avviste asylsøkere å leve utenfor systemet med hjelp fra nettverk, illegalt arbeid og i noen tilfeller kriminalitet, slår rapporten fast.
Regjeringen sendte i går et forslag på høring om å fengsle flere utlendinger uten lovlig opphold. De rødgrønne vil gjøre det enklere å fengsle personer med uklar identitet og personer som unndrar seg utsendelse. I tillegg vil de fengsle personer som utgjør en trussel mot «nasjonale interesser».
I dag brukes den kriserammede interneringsleiren Trandum til å fengsle utlendinger som skal ut av landet. I vår ble leiren stengt, og Arbeidstilsynet ga pålegg om maks 45 innsatte. I går ble pålegget opphevet.
Kritisk til fengsling.
Seniorforsker ved NTNU, Marko Valenta, som står bak rapporten, mener forslaget om mer fengsling ikke løser problemet.
– Når vi ser alle erfaringene fra Trandum, hvor det vi har hatt på ventemottakene de siste dagene nærmest er hverdagskost, er jeg i utgangspunktet veldig imot ytterligere frihetsberøvelse. Det er stor fare for at man vil klare å frihetsberøve folk, men ikke klare å returnere dem. Resultatet blir at de bare fyller opp slike sentre, og det er jeg skeptisk til, sier Valenta.
Han tror mer fengsling vil føre til at papirløse går dypere under jorden.
– Dermed blir de marginalisert i enda større grad.
