Norge får klimakritikk

" Luftige løfter for kutt i CO ₂-utslippene i Norge", skriver the New York Times. I en artikkel redegjør avisen for Norges mål om å bli karbonnøytrale innen 2030, en målsetning Norge har fått internasjonal ros for. Les også: Slik skal Norge oppfylle klimamålene

Ikke nok prosjekter

Samtidig setter artikkelens forfatter spørsmålstegn ved at Norge ønsker å nå dette målet ved å hovedsaklig kjøpe klimakvoter og finansiere miljøprosjekter i utlandet, uten å ha klinkende klare planer for utslippskutt innenfor landets egne grenser. Les også: 2/3 skal kuttes hjemme Den norske modellen er muligens ikke veien til et karbonnøytralitet, hevder avisen, fordi det krever store ressurser, og fordi det ikke er nok miljøprosjekter i fattige land til å oppheve utslippene til den vestlige verden.

Må ofre noe

Denne typen "byttehandel" blir stadig mer vanlig, men kamuflerer de virkelige utfordringene, skriver avisen, og viser til at det må radikale utslippskutt til i den vestlige verden, ikke bare i utviklingsland, for å stagge den globale oppvarmingen. Les også: - Klimapolitikken har stått på stedet hvil For nordmenn betyr det å ofrer noe på hjemmebane, som å kjøre og fly mindre, samt å stille strenge krav til utslippskutt for industrien. The New York Times viser til at Norge er en stor oljeprodusent, og verdens tredje største eksportør av olje. - Norges industriprofil er ikke et bilde på miljøvennlig satsing, skriver avisen.

- Oljeavhengige

- Vi er et fint, lite egoistisk land med oljeavhengige nordmenn, og det har gjort oss late. Å skulle bli karbonnøytral innen 2030 er et tegn på gode intensjoner. Men så sant jeg ikke ser handlekraft, har jeg hørt alt før, sier Frederic Hauge, leder i Bellona, til the New York Times. Les også: Bellona: - En trist periode i norsk klimapolitikk Ifølge avisen er Norges faktiske plan for å redusere egne utslipp er uklar. Norge er i stor grad avhengig av å utvikle uprøvet teknologi, skriver avisen. - Vi er villige til å bruke mye penger på en klimapolitikk som baserer seg på tiltak i utlandet. Så langt har de ikke vært like villige til å gjøre politisk vanskelige valg her hjemme som folk kommer til å merke. Den norske klimamodellen kunne ha betydd langt mer, sier Steffen Kallbekken i Cicero til New York Times.

Dilemma

Statssekretær Heidi Sørensen i miljøverndepartementet sier til avisen at det er konstant dilemma at Norge har blitt rike på oljeindustrien, som fører til store CO ₂-utslipp i atmosfæren. - Hvilket ansvar vi har som nasjon, er en pågående diskusjon. Hvis vi skal be Kina og India om å kutte utslippene sine, må vi også gjøre det, sier hun. Ett av eksemplene hun trekker frem, er Norges beslutning om å gi 3 milliarder til regnskog i året . - Vi håpet at vi ville gå foran med et godt eksempel, sier Sørensen.