- WHO og Røde Kors anbefaler sterkt at alle land sørger for å ha mange nok frivillige, ubetalte blodgivere til å dekke egne behov. Blod skal gis for å hjelpe medmennesker, ikke for å tjene penger. 20 prosent av verdens befolkning bruker 80 prosent av blodet på markedet. Belaster vi andre, får andre mindre, sier professor Hans Erik Heier ved Blodbanken.
Norske blodbanker har kjøpt produkter av blodplasma (eggehvitestoffer fra blodvæsken) fra utlandet de siste fire årene fordi vi ikke har nok. Akkurat nå er Norge i forhandlinger med europeiske blodbanker for de neste årene.
Ifølge Hans Erik Heier trenger ca. 50 000 pasienter blodoverføring hvert år, og annenhver innbygger vil ha behov for blodoverføring i løpet av livet. For å møte etterspørselen trengs det 30 000 flere blodgivere. Bedre og effektiv kreftbehandling har bidratt til å øke den norske etterspørselen etter blod.
En av som har fått store doser blod er Vera Busterud (13). Hun fikk påvist akutt lymfatisk leukemi september 2008.
Nå er hun en sunn og frisk tenåring, som bruker fritiden på fotballbanen og ved pianoet. Så travelt har hun det nå at hun ikke rekker å løpe orientering, noe hun også liker. Men for drøye to år siden var det ikke slik. Da var Vera inn og ut av sykehus, både på Ullevål og Elverum. Kreftbehandling med cellegift var utmattende. Og som en del av behandlingen fikk hun bortimot 20 livsnødvendige blodoverføringer. Da hun var på det sykeste spurte venner og familie hva de kunne gjøre for Vera.
- En sykepleier svarte "be dem om å gi blod", sier Veras mor, Magni Busterud, og det rådet fulgte foreldrene; de anbefalte venner og bekjente om å bli blodgivere. I etterkant er 13-åringen glad for behandlingen hun fikk.
- Da jeg fikk blod tenkte jeg noen ganger på at det kom fra en helt vanlig person. Jeg var glad for at noen andre hadde gitt blod så jeg kunne bli frisk, sier hun, og legger til at hun håper flere vil bli blodgivere og hjelpe andre i samme situasjon.
Forbudt å selge
Kjøp og salg av menneskeorganer er forbudt. Norske sykehus kan ikke kjøpe nyrer, hornhinner eller andre organer norske pasienter trenger. Med blod er det annerledes fordi kroppen kan nydanne og erstatte blod etter at det er tappet.
Heier legger ikke skjul på at når Norge kjøper blodprodukter på det europeiske markedet får mange av blodgiverne betaling for å gi blod. Han sier likevel blodproduktene som kjøpes er svært sikre.
- Det ikke er fare for pasientenes sikkerhet, sier han.
Heier mener det er en tendens til at jo rikere og mer velutdannet nordmenn blir, jo færre ønsker å gi blod. Statistikken viser at det er flere i øst enn vest i Oslo som gir blod. Han tror en av grunnene er at folk på vestkanten ikke tar seg tid til å gi blod.
tine.dommerud@aftenposten.no
-Jeg var glad for at noen ga blod så jeg kunne bli frisk, sier Vera Busterud (13). Da hun var alvorlig kreftsyk fikk hun 20 blodoverføringer.
