Norge må satse på kjernekraft
Klimaproblemet kan bli så stort at kjernekraft blir løftet frem som løsningen. Derfor må Norge være forberedt på å øke det internasjonale samarbeidet på området.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
Det mener den uavhengige prosjektgruppen som i regi av Forskningsrådet nylig la frem ulike scenarier for energiutviklingen i Norge de nærmeste tiårene. En av de strategiske anbefalingene fra gruppen er at Norge må opprettholde forskningen innen kjernefysikk. Den foregår blant annet ved Haldenreaktoren og på Institutt for energiteknikk på Kjeller, men har vært sterkt kritisert av miljøbevegelsen i en årrekke."Flere av scenariene trekker frem at kjernekraft får en økende betydning internasjonalt, med de muligheter det innebærer for norske aktører innenfor tilhørende teknologi (materialforskning, sikkerhet, styring og automasjon)", heter det i rapporten fra gruppen, som blant annet bestod av representanter for Hydro, NTNU, Sintef, Norges vassdrags- og energidirektorat og Lyse Energi.
Pest eller kolera.
Grupper mener at kjernekraft kan komme opp når konsekvensene av klimagassutslippene blir tydelige. "Diskusjonen tar form av et valg mellom "pest eller kolera", og er tydeligst i scenariene med manglende teknologigjennombrudd,", skriver gruppen.Men prosjektleder Hans Otto Haaland fra Forskningsrådet understreker at gruppen ikke har foreslått eller skissert at Norge skal bygge kjernekraftverk for å møte fremtidens energibehov.- Spørsmålet er om Norge skal bygge ned forskningen ved Haldenreaktoren eller øke innsatsen for å kunne samarbeide med en industri som i mange av våre scenarier beskrives som viktigere enn i dag, sier Haaland.Han viser til at det i flere land allerede er diskusjon om hvilken rolle kjernekraft skal spille i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i det omfang som Kyoto-avtalen krever.- Så blir det et etisk spørsmål om det er riktig av Norge å bidra til denne virksomheten, sier Haaland.Ikke i Norge.
Da scenariene om utfordringene for energisektoren ble presentert, fikk prosjektgruppen klar tilbakemelding fra både kraftbransjen, politisk hold og miljøbevegelsen at kjernekraftsatsing ikke er veien å gå for Norge.- Vi løser ikke et problem ved å skape et annet, sier Natur og Ungdoms leder Ane H. Kismul. Hun mener det er all grunn til å spørre hvor prosjektgruppen har hatt hodene sine når de kom med sin anbefaling.Natur og Ungdom mener norsk kjernekraftforskning bare bidrar til å forlenge levetiden for de eldste og farligste reaktorene i Europa.Heller ikke administrerende direktør Steinar Bysveen i Energibedriftenes landsforening har tro på norsk kjernekraftsatsing. Men han peker på at et land som USA satser store summer på forskning blant annet for å finne bedre løsninger på den kompliserte lagringen av kjernefysisk avfall.- Norge må satse på fornybare energikilder og CO2-håndtering, sier Bysveen. Det er også gjennomgangsmelodien i flere av de mer optimistiske scenariene fra gruppen.Les også
Siste fra seksjon
-
Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana
En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.
27 mai 2012 10:22
Norge kan bli en internasjonal aktør innen CO2-håndtering og fornybare energiløsninger.Hydrogenkan få sitt gjennombrudd i transportsektoren.Kampen mot fattigdom gjør at utviklingsland får ta del i markeds- og teknologiutviklingen. Dramatiske klimaendringer kan tvinge frem kraftige begrensninger i bruk av fossile brensler. Hver familie kan få en begrenset bensinkvote for reising.Eller vi kan halte inn i fremtiden, med økende behov for energi, men begrenset satsing på nye energiformer og teknologi.
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

