Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Norge er et av Europas største markeder for stoffet metamfetamin. Mye selges i gatene utenfor Oslo S.

    FOTO: INGAR STORFJELL

Norge på narkotoppen

Flest beslag. Størst mengde. Mange nye brukere. Norge er et av de største markedene for metamfetamin i Europa.

–Nesten all amfetaminen som selges her nå, er metamfetamin.

Per og kameraten står utenfor Oslo S. Det er iskald vind og snø i luften.

–Men man spør uansett bare etter «pepper», «speed» eller «makka». De som bruker det, bryr seg ikke om forskjellen på amfetaminene, sier han.

Men Per, som både selger og er en erfaren bruker, vet forskjellen.

–Jeg lukter alltid på det. Smaker. Det lukter skarpere, er urent og klissete. Jeg bruker det også, og merker at det er mye sterkere og gir andre virkninger på kroppen, sier han.

Kameraten kommer inn fra siden.

–Og så får man sånne store sår i ansiktet.

Han tar hendene opp og gnir dem mot kinnene.

Mest i Norge

Blant bilførere. I psykiatrien. I fengslene. På festene. På obduksjonsbordet.

Bruk av metamfetamin øker kraftig i Norge og i Norden, stoffet blir stadig mer tilgjengelig. Det viser den årlige rapporten fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk, som legges frem i dag. Ingen land i Europa beslaglegger større mengder metamfetamin enn Norge.

–Bruken er jevnt økende år etter år. Flere brukere i Norge går over fra amfetamin til metamfetamin, og det er en oppsiktsvekkende utvikling, sier Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved Senter for rus og avhengighetsforskning.

Amfetamin og metamfetamin er to relativt like narkotiske stoffer. Men metamfetamin gir en lengre og sterkere virkning i kroppen.

Ifølge EUs narkotikabyrå er stoffet nå stadig mer tilgjengelig i Vest-Europa og Norden enn noen gang før.

–Narkotikamarkedet beveger og utvikler seg hurtig. Globaliseringen stiller landene overfor en stadig større utfordring, sier Wolfgang Götz, direktør i byrået.

Økningen i Norge underbygges av ferske tall fra Folkehelseinstituttet. I blodet hos bilførere som ble testet av politiet, ble det funnet metamfetamin hos hver 5. bilist som ble stoppet mistenkt for kjøring i påvirket tilstand.

Stadig flere

I akuttpsykiatrien har stadig flere personer som legges inn, spor av metamfetamin i blodet. Ved en undersøkelse i 2006 var 41 av totalt 300 pasienter positive for metamfetamin. Det er en kraftig økning siden 2003.

Urinprøver i fengslene viser at metamfetamin også er utbredt i fengslene.

–Jeg tror at bruken finnes i veldig mange ulike deler av befolkningen. Vi ville blitt overrasket, hvis vi så hele bildet på hvem som brukte dette, sier Bramness.

I og med at metamfetamin er et sterkere stoff, med lengre og kraftigere virkning, er også bivirkningene store og tidvis alvorlige: Ukritisk adferd. Voldelig adferd. Psykose. Angst. Aggresjon. Paranoia. I tillegg gir bruk av metamfetamin fysiske bivirkninger.

–Vi merker godt at det er sterkere. Før var det rent. Nå kommer det som «rocks». Vanskelig å blande ut. Halvfabrikata, sier Per.

Kameraten kaster seg inn igjen.

–Før brukte vi ren amfetamin, på 1980-tallet, og kunne være våkne i en uke. Når vi bruker det nå, må vi sove mer, sier han.

Svært mye av metamfetaminet som kommer over de norske grensene, er produsert i Litauen. Ifølge Europol går den største smuglerruten for dette stoffet fra de baltiske statene til Norden. Rutene kontrolleres av skandinaviske og litauiske organiserte kriminelle, men det er primært litauere som frakter stoffet med bil og ferge, som regel i partier på maks 10 kilo.

Seniorrådgiver Odd Hordvin i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) mener den økende bruken kan skyldes at bakmennene har lagt om produksjonen fra amfetamin til metamfetamin.

–Brukerne vet ikke hva de bruker, og det brukes om hverandre, sier han.

Men at den illegale produksjonen i høy grad er rettet mot Sverige og Norge, er han ikke i tvil om. Her har markedet for amfetaminer vært stort i flere tiår.

–Norge og Sverige sto i 2007 for to tredjedeler av de samlede mengden beslaglagt metamfetamin i Europa, sier Hordvin.

I 2007 ble det beslaglagt over 550 kg amfetamin og metamfetamin i Norge, ifølge Tollvesenet. Produksjon skjer også i Tsjekkia, Tyskland og Nederland. I 2007 ble det avdekket 390 laboratorier for metamfetamin i Tsjekkia, ifølge EUs narkotikabyrå.

Blanding

350–400 kroner for et gram er prisen for metamfetamin på gaten nå, ifølge selgerne utenfor Oslo S.

–Mange unge som bruker partydop, har også begynt å bruke metamfetamin. Spør etter «pepper». Mange lager en «cocktail».

–Cocktail?

–Ja, blander heroin og metamfetamin.

Forskningsdirektør Jørgen G. Bramness mener kontrolltiltakene må bli bedre.

–Det er vanskelig å sitte og se på problemene dette medfører uten å tenke på at tilgangen må stoppes. Jeg tror også vi må bli bedre til å se rusbruken og konsekvensene, og gjøre mer med årsakene, sier han.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Metamfetamin skiller seg fra amfetamin ved at det har en ekstra metylgruppe, som betyr at det er mer fettløselig og passerer blod- og hjernebarrièren raskere. Metamfetamin er vanskeligere å bryte ned, har lengre virketid og oppleves derfor mer potent. I Norge selges både amfetamin og metamfetamin som pulver. Pulverformen tas gjennom munnen, snortes eller injiseres. Krystallisk amfetamin (mer sjelden) kan røykes. Mentale bivirkninger er angst, aggresjon, vold, paranoia. Fysiske bivirkninger er bl.a. hyperaktivitet, rødming, uro, tørr munn, hodepine, hjerteklapp, skjelvinger, krampeanfall, hjerteinfarkt og hjerneslag. Kilder: Senter for rus og avhengighetsforskning, Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk

Dette er landene hvor det beslaglegges mest metamfetamin i Europa: 1. Norge 2. Sverige 3. Litauen 4. Finland Kilde: Europol

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger