EU har tvunget Norge til å føre en bedre politikk og heve standarden på en rekke samfunnsområder, ifølge Europautredningens sluttrapport.
Da EU-debatten raste på begynnelsen av 90-tallet, ble det påstått at tilknytningen til EU ville påvirke den norske samfunnsmodellen negativt. Mange mente at EØS-avtalen ville true velferdsstaten, arbeidslivsmodellen, distrikts- og regionalpolitikken, forbrukervern, likestilling og miljøvern.
Ifølge Europautredningen har at ingen av disse spådommene har slått til.
- EØS har vært en meget gunstig avtale for Norge, sa utvalgsleder og professor Fredrik Sejersted da han i går oppsummerte rapporten på Litteraturhuset i Oslo.
- Perioden siden avtalen trådte i kraft i 1994, har vært en gyllen periode for Norge, fortsatte Sejersted.
Han beskrev Norges EU-tilpasning som svært fordelaktig for Norge og lite kontroversiell, blant annet fordi EU har utviklet seg i en mer sosialdemokratisk retning de siste tiårene.
Gull verdt
EØS-avtalen har hatt positiv effekt på grensekryssende handel og investeringer, og den har ført til økt arbeidsinnvandring som både næringslivet og landbruket har nytt godt av. Arbeidsinnvandringen har vært svært gunstig for norsk økonomi. Næringspolitikken og økonomiske reguleringer er blitt EU-tilpasset.
Siden 1994 har norsk økonomi vokst med 60 prosent. Sysselsettingen er økt med 25 prosent. Arbeidsledigheten er blitt halvert. Kjøpekraften har økt kraftig. Utvalgets flertall mener det er sannsynlig at en mindre omfattende frihandelsavtale med EU ikke ville gitt like store gevinster for norsk økonomi.
På den annen side har gevinsten av å delta i det indre markedet ikke vært like stor for Norge som for EU-landene. Utvalget mener en mulig årsak er at de færreste i EU egentlig vet hva EØS-avtalen er. Med andre ord ville et EU-medlemskap trolig vært enda gunstigere økonomisk for Norge.
Pådriver
For 20 år siden ble EU fremstilt som en miljøsinke som ville være en klamp om foten for en offensiv norsk politikk. I rapporten hevdes det at erfaringen er den motsatte. Gjennomføringen av stadig strengere EU-miljøregler har bidratt til en mer ambisiøs miljøpolitikk enn det «politiske flertallet i Norge antagelig hadde klart å bli enige om på egenhånd».
I klimapolitikken har EU inntatt en global lederrolle, og store deler av den norske politikken kommer nå fra Brussel.
Økt velferd
Den økonomiske utviklingen har gjort at man har kunnet utvide velferdsstaten, og EØS-avtalen har ikke lagt noen begrensninger på Norges velferdspolitikk. Dessuten har nordmenn fått økte velferdsrettigheter på enkelte områder.
I første halvdel av 90-tallet ble det fremholdt at kravene til arbeidsmiljø og arbeidsrettigheter var strengere i Norge enn i EU.
«På flere områder har EUs minimumsregler vist seg å gi bedre beskyttelse og sterkere rettigheter også for norske arbeidstagere, herunder likestilling, medvirkning og ved virksomhetsoverdragelser», skriver utvalget.
Begrensninger
EU-tilpasningen har betydd visse begrensninger for hvilke virkemidler norske myndigheter kan bruke. Det er blitt vanskeligere å favorisere norske borgere og bedrifter. Likevel mener utvalget at det nasjonale handlingsrommet har vært betydelig, selv om man har vært nødt til å justere virkemidlene. For eksempel har Norge kunnet videreføre en offensiv distriktspolitikk og en restriktiv alkoholpolitikk.
- Skjønnmaling
Utvalgets konklusjoner om den positive virkningen på Norge deles ikke av hele utvalget. Et EU-kritisk mindretall er grunnleggende uenig i denne beskrivelsen og får støtte av Nei til EU.
- Ingen har påstått at EØS-avtalen er en ulykke, men det er et visst overslag av skjønnmaling i rapporten, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.
EØS-avtalen har hatt positiv effekt på grensekryssende handel og investeringer, og den har ført til økt arbeidsinnvandring som både næringslivet og landbruket har nytt godt av.
Kommentarer