EUs miljøbyrå roper kraftig varsku: Klimaendringene skyter kraftig fart i Europa. 1998, 2002, 2003 og 2004 ble det siste hundreårets varmeste år i Europa. 10 prosent av Europas isbreer ble borte i løpet av sommeren 2003. Europa har ikke opplevd tilsvarende klimaendringer på 5000 år, slås det fast i en ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) i København.Byråets miljørapport for 31 europeiske land offentliggjøres i dag, samtidig med at delegater fra hele verden møtes i Montreal i Canada for å bli enige om en fortsettelse på Kyoto-avtalen. Gjennomsnitts-
temperaturen i Europa har økt med 0,91 prosent de siste hundre årene - mer enn en tredjedel over det globale gjennomsnittet.EEA slår fast at med dagens utslippsvekst forventes temperaturøkningen å bli på ytterligere 2- 6 grader de neste hundre årene. "Vi vil komme til å leve under atmosfæriske forhold som mennesket aldri noe gang har opplevd", skriver direktør Jaquelin McGlade.Hennes store stab har saumfart EUs 25 medlemsland og seks andre nært tilknyttede land. Og Norge kommer på viktige områder lite heldig ut av gjennomgangen:
Norge slipper ut mer klimagasser pr. innbygger enn gjennomsnittet i Europa. Norge har tillatelse til å øke utslippene med 1 prosent fra 1990 til 2008/2012. I rapporten vises det til at 2003-tallene viser en vekst på 9 prosent, og at Norge må redusere utslipp i andre land, og stanse veksten i egne utslipp for å oppfylle løftene vi har gitt i Kyoto-protokollen. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå i går viser at vi ved utgangen av 2004 hadde øket utslippene med hele 11 prosent. EEA gir Norge dårligst mulige karakter "ikke på vei til å nå målet".
Norge forbruker mer energi pr. innbygger enn snittet i Europa.EEA er her forsiktig med å kritisere på grunn av de klimatiske forholdene i Norge, stor kraftkrevende industri og det faktum at 99,5 prosent av Norges el-produksjon kommer fra den fornybare vannkraften.
Norge er Europas nest største forurenser av såkalte ozonforløpere pr. innbygger. Den viktigste kilden er fortsatt såkalte flyktige organiske forbindelser, VOC (bensindamp) som slippes ut ved lasting og lossing av råolje til havs. Utslippene er kraftig redusert de siste årene. Utslippene av nitrogenoksider (NO{-X}) både på sokkelen og fra kilder på land er imidlertid fortsatt betydelige, og Norge klarer ikke å oppfylle sine forpliktelser i Göteborg-protokollen om kutt. Også her får Norge strykkarakter: "Ikke på vei til å nå målet". Ozonforløpere er stoffer som ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren skaper det giftige bakkenære ozonet.
Nordmenn kaster betydelig mer søppel enn gjennomsnittet i Europa.Norge er imidlertid flinkere enn de fleste til å gjenvinne avfall.Det europeiske miljøbyrået mener at EUs stadig strengere miljølovgivning har virket. Europas luft er renere, ferskvann, hav og elver er renere. Avfallsgjenvinningen er doblet de siste fem årene og en del av de ozonnedbrytende stoffene er i realiteten borte fra markedet. Men endringene i forbruksmønsteret i Europa er i ferd med å sette den positive utviklingen i fare. Dessuten lever europeere lenger og stadig flere lever alene og trenger følgelig mer plass. Fra 1990 til 2000 ble 800 000 hektar dyrket mark bygget ned - tilsvarende tre ganger Luxembourgs størrelse. Andre tall er heller ikke å juble over:200 millioner arbeidsdager tapt hvert år i Europa som følge av luftforurensning, og 42 prosent av Europas pattedyr er truet av utryddelse . . .

Bjørnøy garanterer bedring

Helen Bjørnøy garanterer at norske miljøtall vil se annerledes ut ved neste femårssjekk. Eksminister Børge Brende legger skylden på norsk gasseksport.- Dette bekrefter at tidligere regjeringer ikke har tatt Norges klimautfordringer på alvor. Nå er det tid for handling, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy (sv). Hun sier jobben blir tøff.- Kan du garantere at tallene ser annerledes ut når EEA skal sjekke Norges miljøstatus om fem år?- Ja. Det skal ikke være noen som helst tvil om at denne regjeringen vil gjøre det som er mulig for å oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser. Det skal skje ved både nasjonale og internasjonale tiltak, sier Bjørnøy. - Vi skal klare både Kyoto-protokollens forpliktelser og forpliktelsene i Göteborg-protokollen. Det er ambisiøse mål, men vi skal klare det, sier hun.Høyres Børge Brende var miljøvernminister i flere av årene som er vurdert. Han erkjenner at den forrige regjeringen ikke fikk gjort nok:- Rapporten viser at oljenasjonen Norge har betydelig utfordringer med forurensning til luft. Vår eksport av naturgass til Europa fører til økte utslipp i Norge, selv om gassen ofte erstatter kull og kjernekraft på kontinentet. Utslippene av VOC er kraftig redusert, mens NO{-X}-utslippene øker og gjør at vi nå bryter Göteborg-protokollen. Regjeringen bør igangsette strakstiltak, og snarest vurdere et avgiftssystem som Bondevik-regjeringen startet arbeidet med, sier Brende.Han sier det blir mulig for Norge å oppfylle Kyoto-forpliktelsene for klimagassutslipp uten at Norge kjøper internasjonale kvoter og gjennomfører tiltak i utviklingsland som kan godskrives Norges CO2-regnskap.- Tar du en del av ansvaret for at Norge ligger så langt etter?- Vi har betydelige utfordringer. Jeg legger ikke skjul på at ikke minst veksten i gassproduksjonen har ført til økte utslipp. Det er et paradoks at gassutvinningen fører til økte utslipp, men reduksjoner i andre land. Norge er et av få vestlige land som har reduserte CO2-utslipp på land, sier Brende.