Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Norsk ekspert skeptisk til Sanas teorier

Historiker Berit Nøkleby er skeptisk til teoriene hennes finske kollega legger frem, og mener det vil være umulig å dokumentere påstandene fordi tyskerne brente det meste av sitt arkivmateriale under tilbaketrekkingen fra Finnmark høsten 1944.

Elina Sana har oppfordret norske forskere å lete i Gestapo-arkiv her i landet etter svar på hva som skjedde med de over 500 fangene som ble utlevert til Gestapo i Norge.- Problemet er at det ikke finnes noe norsk Gestapo-arkiv. Det vi har, ligger litt her og litt der, sier Berit Nøkleby til Aftenposten. Nøkleby, som forsker på det norske krigsoppgjøret, har ikke lest Sanas bøker, men er godt kjent med at den finske historikeren har vært omstridt de siste årene.- Jeg oppfatter henne som litt vel sensasjonslysten. Det kan virke som om hun har hatt et ønske om å få finnene til å se veldig dårlige ut. Andre finske historikere som har gått gjennom det samme materialet, har kommet til langt mer moderate konklusjoner, fastslår hun.Nøkleby mener det ikke er grunn til å bli overrasket over at finnene og tyskerne samarbeidet under annen verdenskrig. I begge leire var man sterkt opptatt av den fare Russland utgjorde. - Tyskerne var raske med å vise tilstedeværelse i Øst-Finnmark etter invasjonen 9. april 1940. Allerede 16. juni var Terboven til stede i Kirkenes da hakekorset ble heist for første gang like ved den russiske grensen. I juni 1941 gikk tyskerne til angrep på Russland, og da var Nord-Troms og Finnmark et svært viktig oppmarsjområde mot Østfronten, sier hun.Da tyskerne trakk seg ut av området høsten 1944, brukte de den brente jords taktikk, og tente på de fleste hus i Nord-Troms og Finnmark.- Så å si alt arkivmateriale gikk tapt. Alle Gestapo-folkene var langt unna landsdelen da etterforskningen av krigsforbrytelser pågikk. I tillegg ble alle vitner evakuert fra området i lang tid. Det vi som historikere har måttet basere oss på, er i stor grad muntlige kilder. Skal man finne noe som helst i de få arkivene som finnes, blir det omtrent som å vinne i Lotto, sier Nøkleby.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger