Norsk klimaprosjekt i hardt vær

- Vi er veldig bekymret for den nye skogloven i Brasil. Den inneholder alvorlige trusler og vil med all sannsynlighet innebære at man ikke greier å opprettholde den lave avskogingstakten som har vært de siste årene, sier Lars Løvold, daglig leder av Regnskogsfondet i Norge.

Brasil skal etter planen få nesten 6 milliarder norske bistandskroner innen 2015, og det er allerede avsatt 3,3 milliarder. Brasil har levert ved å redusere den årlige hugsten fra 12.000 kvadratkilometer i 2009 til 7000 kvadratkilometer de senere årene. Men en ny skoglov, som nå har passert senatet, kan skape problemer. Lovforslaget innebærer blant annet økt adgang til hugst i sårbare områder som elveleier og bakketopper, og et amnesti for dem som tidligere har hugget ulovlig.

Det uavhengige, norske fagtidsskriftet Development Today (DT) omtalte saken like før jul og refererte til tall fra offisielle brasilianske kilder som anslår at følgen av skogloven kan bli hugst av hele 225.000 kvadratkilometer skog. Tidsskriftet siterer Thais Megid i Greenpeace Brazil som sier at seks lokale, folkevalgte ledere, som har talt mot avskoging, ble drept i mai og juni.

- Den nye skogloven er et fremstøt fra jordbrukssektoren i Brasil, fra storindustrien, godseierne. Det er veldig mektige økonomiske interesser med bred forankring i kongressen som står bak dette, sier Løvold i Regnskogfondet.

Kryssende interesser

Mye tyder på at også norske myndigheter er bekymret, men de uttaler seg diplomatisk:

- Vi betaler ut penger til Brasil når landet leverer resultater i form av redusert avskoging. Øker de avskogingen, blir det mindre penger. Reduksjonene i avskoging i Brasils Amazonas er et av de viktigste bidragene i kampen mot global oppvarming og Brasil har forpliktet ser til ytterligere reduksjoner. Den nye skogloven må ses i dette perspektivet, og det er naturlig at interesser brynes internt i Brasil, sier fungerende prosjektleder Per Fredrik Ilsaas Pharo i Miljøverndepartementet.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og Brasils miljøminister Carlos Minc (i hatt) får demonstrert tapping av rågummi fra trær i Amazonas i Brasil i 2008. Brasil har redusert årlig hugst i regnskogen kraftig, men nå frykter miljøorganisasjonene at utviklingen vil snu. Norge sliter dessuten med å få utbetalt belønningen for redusert avskoging.

FOTO: Bjørn Sigurdsen

Få verdige formål

Samtidig har det oppstått et annet problem for norske myndigheter: Norge greier ikke bli kvitt skogpengene, selv om Brasil har gjort seg fortjent til dem. Ifølge Development Today sto det pr. 8. desember 2,26 milliarder kroner på vent. Etter det Aftenposten forstår, er det ingen umiddelbar utsikt til å få utbetalt større beløp.

Midlene er "kvittert ut" av bistandsbudsjettet, og satt på en egen konto i Oslo. Dette er penger som skulle ha vært overført utviklingsbanken BNDES, som igjen skulle utbetalt dem til konkrete prosjekter i Brasil.

Men hittil er svært få prosjekter godkjent for norske skogpenger, og Utenriksdepartementets økonomireglement hindrer overføring av mer penger før BNDES har brukt opp forrige overføring. Fordi skogpengene tas fra bistandsbudsjettet må prosjektene som får midler, bidra til fattigdomsbekjempelse.

I realiteten står nå "fattigdomsmidler" tilsvarende nesten en tiendedel av det norske bistandsbudsjettet frosset på konto i Oslo på ubestemt tid.

Miljø viktigst

- Brasil leverer når det gjelder redusert avskoging. Det er viktigst for oss. Med tanke på blant annet korrupsjonsfare er det bra at den brasilianske utviklingsbanken er kritisk til hvem de betaler ut penger til. Og med tanke på at dette er helt nytt, er det forståelig at det tar tid å bygge opp effektive prosesser. Men vi vil naturligvis at pengene skal brukes effektivt, og at utbetalingene skal komme i gang. Vi er derfor fornøyd med at brasilianske myndigheter nå jobber med å få fortgang i innsatsen, sier Pharo.

KrF-leder Knut Arild Hareide er betenkt over utviklingen:

- Utviklingen har vært delvis skuffende. Vi i KrF har vært en pådriver for å få dette regnskogsfondet, men klima skulle ikke gå ut over satsingen på verdens fattige. Men det skjer. Vi ser nå at klimasatsingen har tatt større og større andel av budsjettet og at den møter utfordringer når den blir satt ut i livet. Jeg er ikke kjent med det som Aftenposten nå tar opp, men det blir ikke den bistandssatsingen vi hadde ønsket oss, sier han.

Kuttene skyldes mindre ulovlig hugst i Brasil

- Brasil kutter dramatisk mye mer enn vi betaler for. Nesten hele effekten av Brasils innsats har kommet som følge av strengere håndhevelse av loven. Brasil har siden omkring 2005 slått langt hardere ned på ulovlig avskoging enn tidligere, sier Per Fredrik Ilsaas Pharo i Miljøverndepartementet.

Han mener Brasil har gjort en formidabel jobb. Redusert brasiliansk hugst binder ifølge Pharo CO2 tilsvarende 10–20 ganger Norges totale utslipp årlig.

Pharo sier de norske skogpengene støtter en allerede eksisterende og sterkt gledelig utvikling i Brasil.

- Er det da nødvendig med de norske skogpengene?

- Vi støtter positive krefter og vi bidrar til viktige systemendringer, selv om det er vanskelig å måle nøyaktig hva den norske innsatsen i Brasil betyr. Dette er viktig og riktig. Jeg tror skoginitiativet etter hvert også vil bli målt på hva vi får til for eksempel i Indonesia, der norske skogpenger har bidratt til aktiv innsats mot avskoging, noe som er helt nytt for Indonesia.