Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Norsk straffenivå kan bli høyere

Det norske folk ønsker seg hardere straffer, og partiene på Stortinget forbereder seg på ny straffedebatt.

Vår samleside: Alt om terroren

Terrorangrepene på Utøya og i Oslo har gitt liv til debatten om hvorvidt Norge bør ha strengere straffer, og samtlige partier på Stortinget bekrefter at de forbereder seg på en ny straffediskusjon, skriver Klassekampen.

For lavt nivå

– De fleste der ute kjenner Frps syn på norsk straffelov. Jeg er helt sikker på at denne diskusjonen vil melde seg med større kraft enn noensinne etter det som har skjedd, sier lederen i Stortingets justiskomité Per Sandberg (Frp) til Klassekampen.

65,5 prosent av befolkningen mener straffenivået for «de mest alvorlige forbrytelsene» er for lavt, ifølge en ny meningsmåling gjengitt i VG mandag.

Også justisminister Knut Storberget (Ap) har gitt uttrykk for at terrorangrepet fredag 22. juli aktualiserer spørsmålet om hvorvidt straffenivået bør heves.

– Det er en debatt der ute om fengselsstraff og forvaring, vekslingen mellom de to formene for straff, og en debatt om straffelengde, sa Storberget til Dagens Næringsliv fredag.

Rehabilitering

Også Sosialistisk Venstreparti vil ta debatten.

– Det er helt naturlig at vi får en ny debatt om straffenivå i etterkant av dette, sier Stortingets visepresident og SVs representant i justiskomiteen Akhtar Chaudhry.

– Jeg regner med at noen kommer til å ta til orde for strengere straffer – det er vi forberedt på. Det vil være viktig for oss å se hvordan rehabilitering kan inkluderes i soning. I denne saken er det klart at gjerningsmannen kommer til å sitte inne veldig, veldig lenge. Da er det viktig at vi har et system hvor rehabilitering kan skje bak murene.

Høyres Jan Tore Sanner varsler også et ordskifte om straffenivået, men mener tiden ennå ikke er inne for en politisert debatt.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger