Les også:
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sender norske lærere på sommerferie med en oppfordring om å ha god samvittighet og være stolte over innsatsen. En ny stor internasjonal undersøkelse viser at elevene er godt forberedt på å delta i samfunnet.
- Undersøkelsen bekrefter en styrke ved norsk skole og at vi lykkes med å ruste elevene for å delta i demokratiet og være aktive deltagere i samfunnet, sier kunnskapsministeren. Hun er særlig glad for at elevene gir sine lærere gode skussmål når de blir spurt om klasseromsklima når det gjelder oppfordring til debatt, egne meninger og engasjement.
Ytringsfrihet
I likhet med Utdanningsdirektoratet var skolestatsråden på forhånd spent på hvilke resultater forskerne ved Universitetet i Oslo ville finne når de dukket ned i det enorme materialet fra ICCS-studien (se faktaboks).
- De norske elevene viser at de har god forståelse av hva demokrati og medborgerskap innebærer, sier Rolf Mikkelsen ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling).
- De legger vekt på ytringsfrihet og frihet til å velge sine ledere, men de er litt mer tilbakeholdne når det gjelder offentlig kritikk av myndigheter. De er deltagerorienterte, og en liten andel er opptatt av aksjonsdemokrati.
Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom gode karakterer i matematikk og samfunnsfag. Blant elevene er det stor oppslutning om kvinners rettigheter og alle folkegruppers rettigheter, mens innvandrernes rettigheter får en noe lavere score. Familiebakgrunn og gode diskusjoner hjemme er med på å skape engasjement for politikk, men det er ikke knyttet til etnisitet eller inntekt.
Lærerstatus
Mikkelsen er ikke i tvil om at undersøkelsen gjenreiser statusen til norske lærere. Han mener Høyre og Kristin Clemet representerte et ideologisk skifte som førte til den nye lærerplanen Kunnskapsløftet hvor elevstyrt undervisning ble nedtonet til fordel for lærere med tydelig klasseledelse. Til tross for gode resultater mener han at samfunnsfagene i flere år har vært under press i skolen, også internasjonalt, og det finnes knapt et etterutdanningstilbud til lærere som vil øke sin kompetanse.
Flinke.
Valgforsker og professor Bernt Aardal er imponert over elevenes kunnskaper og mener at deler av den voksne befolkningen ville hatt problemer med å svare på flere av spørsmålene.
- Det er spennende resultater fordi dette er så unge mennesker at de ikke fanges opp i våre tradisjonelle valgundersøkelser, sier han og lar seg ikke bekymre av at 10 prosent ikke er interessert i samfunnsspørsmål overhodet. Der scorer Norge svakere enn de andre nordiske landene.
- Det vil alltid være noen som ikke er interessert, og vi skal heller ikke glemme at det er et mobiliseringspotensial i samfunn hvor forståelsen for demokrati og samfunnsinstitusjoner er stor.
17-årige Malin Isaksen (t.v.) fra Hamar Katedralskole, Axel Fjeldavli (18) fra Bodin videregående skole i Bodø og Øyvind Normann (16) fra Gulskogen ungdomsskole i Drammen er ikke overrasket over at norske elever scorer høyt i demokratiforståelse.
