En fersk brerapport fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at breene i Norge har endret seg svært mye, og at de smelter raskt.
NVEs brerapport publiseres årlig, og inneholder massebalanse på 13 breer og endringer av frontposisjon på 28 breer i 2005.
Minsker
Breene i Norge trakk seg tilbake på 1900-tallet, med unntak av 90-tallet. Da vokste de på grunn av nedbørsrike vintre.
De siste fire årene har norske breer igjen minket betydelig i volum og lengde, og noen breer har trukket seg tilbake så mye som 2,5 kilometer, viser NVEs rapport.
- Det som skjer nå er mer i tråd med utviklingen av breområdene ellers i verden. Den globale oppvarmingen fører til at breene minsker, sier overingeniør i NVE, Liss Andreassen til Aftenposten.no.
Nøkkelindikator
NVEs eksperter spår at breene vil trekke seg tilbake ytterligere de neste årene, og i løpet av hundre år vil mange breer være borte.
- I perioder vil vi nok se at breer vokser, men generelt vil breene trekke seg mer og mer tilbake, sier Andreassen.
Dataene fra målingene er svært viktig på verdensbasis fordi breer er sensitive for klimaendringer, og anses derfor som en nøkkelindikator for globale og regionale klimaendringer av FNs klimapanel (IPCC).
NVEs data blir fortløpende rapportert til World Glacier Monitoring Service,som er en internasjonal databank opprettet innenfor FN-systemet.
Usikkert
Med enkelte unntak har alle norske breer blitt mindre siden midten av 1700-tallet. Hvor stor den globale oppvarmingen vil bli, avgjør de norske breenes fremtid.
- Selv om det er stor usikkerhet rundt klimascenariene, er det stor enighet om økt global oppvarming, sier Andreassen.
Hun forteller at noen breer vil klare seg bedre enn andre. Breer med liten høydeforskjell fra laveste til høyeste punkt er ekstra sårbare.
- De aller minste breene vil forsvinne først, mens de kystnære breene vil mest sannsynlig klare seg bedre enn breene i innlandet fordi det er beregnet at den globale oppvarmingen vil føre til mer nedbør, sier Andreassen.
Gråsubreen og Ålfotbreen er eksempler på breer med lite høydeintervall. De vil mest sannsynlig være borte om hundre år, ifølge NVEs rapport. Også Hardangerjøkulen og Nigardsbreen står i fare for å smelte bort.
Kommentarer