Norskkurs får stryk av Riksrevisjonen
Kommunene vet ikke når elevene begynner, ikke når de slutter – og ikke hva de kan.
En rapport fra Riksrevisjonen som har vært hemmeligstemplet frem til nå, avdekker elendig styringen av pengebruken og norskopplæringen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet:
- En av fire innvandrerelever får ikke noe vedtaksbrev.
- For halvparten av elevene vet ikke skolenes dataregister hvilket opplæringsnivå de er på.
- 70 prosent av elevene vet man ikke når slutter.
- For tre av ti elever aner man ikke når de startet opplæringen.
- 35 prosent av elevene får ingen individuell plan, slik de har krav på.
1,3 milliarder kroner.
Stoltenberg-regjeringens retningslinjer for norskkursene har vært så uklare, at hverken IMDi eller fylkesmennene har skjønt om pengene er øremerket, eller hvordan tilskuddet skal forvaltes. I fjor kostet norskopplæringen skattebetalerne 1,3 milliarder kroner.
Undersøkelsen er basert på en gjennomgang av sakene til 388 innvandrere som gikk på norskkurs i fjor i Norsk introduksjonsregister. Riksrevisjonen påpeker at den dårlige organiseringen kan få dramatiske følger for innvandrerelever, som kan miste både bosettingstillatelse og rett til norsk statsborgerskap.
–Svakhetene kan påvirker den enkeltes mulighet til integrering og deltagelse i norsk samfunns- og arbeidsliv, skriver Riksrevisjonen.
–Jeg ser alvorlig på de konsekvenser svakheter i håndteringen av lovpålagte oppgaver kan på, svarte tidligere arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen da han fikk rapporten i juni. Saken blir først kjent nå fordi Regjeringen og Riksrevisjonen har hemmeligstemplet saken.
Les også
Siste fra seksjon
-
Tollerne leverte tilbake beslaglagt marihuana
En 40 år gammel mann ble fratatt 30 gram marihuana da han ankom Norge etter en tur til Nederland. Nå har tollerne gitt ham stoffet tilbake fordi han innførte det som medisin.
27 mai 2012 10:22
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Tooji: - Kan ikke annet enn å le
BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.
Er det greit å amme barn til de er fem år?
Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

