Null støtte til helnorske klasser

I Aftenposten mandag foreslo eksbyråd i Oslo, Robert Wright, å samle etnisk norske elever på innvandrerskoler i egne klasser. Han mente det kunne få flere norske barnefamilier til å bli boende i områder preget av «hvit flukt». Problemstillingen opptar i høyeste grad tillitsvalgte foreldre på de ti innvandrerskolene i Groruddalen Aftenposten har snakket med. Men ikke en eneste av dem tror på denne løsningen.

- Rene norske klasser blir feil, vi kan ikke skille grupper på den måten, sier Willy Berntzen, FAU-leder på Lindeberg skole. Han mener likevel skolebyråd Torger Ødegaard bommer totalt når han sier at overvekten av minoritetselever ikke er et problem.

- Våre barn opplever at innvandrerelevene alltid får mest oppmerksomhet. Og de får høre at de er dumme fordi de spiser gris og slike ting. Det er hele tiden vi som må forholde oss til deres regler. Det kan skape rasisme.

Foreldrefrykt

Hans styrekollega Terje Stokke understreker at han er veldig fornøyd med skolen, og at 83 prosent minoritetsspråklige ikke er et problem i seg selv. –Men de må kunne møte noen andre norske barn i klassen, sier han, og forteller om mye frykt blant foreldre for at deres barn skal bli de eneste norske. Det handler like mye om det sosiale som det faglige.

- De leker fint sammen opp til 4.–5.klasse. Da deler de seg på fritiden, sier Stokke, som tror det i stor grad skyldes at foreldrene trekker barna til egne arenaer.

Blonde ødelegger

Også Ann Kristin Sagmoen, FAU-leder på Haugerud skole, ønsker tiltak som kan holde norske foreldre på nærskolen.

- Jeg skjønner at mange trekker til andre skoler. Men egne norske klasser blir for drastisk. Hvordan skal de tospråklige lære norske verdier hvis vi fjerner de norske, spør hun, og forteller at også hennes barn har opplevd «omvendt rasisme», som at blonde jenter ødelegger skolen. Hun innrømmer at hun ikke ser noen umiddelbare løsninger.

- Men mange med innvandrerbakgrunn gjør det kjempebra på skolen. Vi kan ikke se på dem som et problem, men gå inn i miljøene som isolerer seg. Og vi må se på hva de skolene som gjør det bra, gjør riktig.

Grensen nådd

Ove Hamre, avtroppende FAU-leder på Tiurleiken skole på Romsås, understreker at det har vært bra for hans tre barn å bli kjent med andre kulturer. Men nå mener han grensen er nådd og tar med seg familien og flytter ut av Oslo. Dermed forsvinner ett av to etnisk norske barn i datterens klasse.

- Vi føler oss overhodet ikke hjemme lenger og klarer ikke mer. Ungene har ingen norske barn å leke med, vi kan ikke arrangere bursdager, for ingen kommer. Jeg føler at vi norske er blitt glemt helt og holdent, det er kun snakk om å integrere de andre, sier han, og roser skolen for å gjøre sitt beste.

- Men det er jo ingen ting å integrere seg i. Han deler altså Robert Wrights problembeskrivelse. Men forslaget om å samle de norske elevene mener han grenser mot rasisme.

Gir opp

FAU-lederen på Romsås får følge av sin kollega på Haugen skole når han gir opp Groruddalen og flytter.

- Vi har prøvd å ta ansvar. Nå drar vi også. Jeg ser ikke helt hvordan utviklingen skal kunne snus, sier Anne Line Iversen, og understreker at hun slett ikke er rasist.

- Men når fire av fem har minoritetsbakgrunn er det ikke greit, uansett hva skolebyråden måtte mene. Vi vil også føle at vi bor i Norge. Du er utenfor fordi du er norsk, sier hun, og beskriver hvordan kommunikasjonen, både om skole og fritid blir komplisert og usikker.

- Jo flere du har å ikke kommunisere med, jo vanskeligere blir det, oppsummerer hun. Men heller ikke hun tror rene norske klasser er en god idé.

- Vi kan ikke skille ut grupper hverken på kjønn, oppførsel, om de er flinke eller morsmål.

De er bekymret for utviklingen. Men ikke én av de mange foreldrene Aftenposten har snakket med, ønsker barna sine til et blendahvitt miljø.

- Klart de har godt av andre kulturer. Ellers får man flytte til Holmenkollen, konkluderer Ove Hamre. Som altså flytter til Ski.