Ny avtale mellom Norge og Pakistan

Pakistansk politi vil gjerne samarbeide bedre med norsk politi, men bare hvis samarbeidet er gjensidig. Mangel på samarbeid fører til at mange saker der norskpakistanere er involvert ikke blir oppklart. Rahila-saken og Abdul Rehman-saken er to eksempler som viser hvor viktig det er med bedret samarbeid om etterforskning. - Samarbeidet må bli bedre enn det er i dag. Norge er en rettsstat. Våre borgere har krav på at vi bidrar til at rettigheter sikres ute og hjemme, sier Norges ambassadør i Islamabad, Janis Bjørn Kanavin.

Fristed.

Aftenpostens artikkelserie om drosjeeiere innblandet i den store skattejukssaken som har investert millioner i eiendommer i Pakistan, aktualiserer problemet ytterligere.- Det må ikke være slik at Pakistan blir oppfattet som et fristed. Hvis folk tror det er slik, får vi et problem. Vi må stadig forbedre metoder for å sikre og forfølge norske borgere også i Pakistan, sier en åpenhjertig ambassadør. Bedret politisamarbeid har vært et tema i samtaler mellom statsminister Jens Stoltenberg og Pakistans president Pervez Musharraf.Pakistans innenriksminister Aftad Ahmed Khan Sherpao sier til Aftenposten at han er svært positiv til et initiativ for bedre samarbeid. District Police Officer Ahsan Mehboob i Gujrat, distriktet der brorparten av de 30 000 nordmennene med pakistansk bakgrunn stammer fra, mener også at et mer formalisert samarbeid er avgjørende for å oppklare flere saker der norskpakistanere er innblandet.

Gjensidighet.

En høytstående politiembetsmann i Pakistan, med lang fartstid fra Pakistans motsats til Økokrim, understreker at pakistansk politi gjerne samarbeider, men at samarbeidet må være gjensidig.- Vi får hele tiden anmodninger fra andre land om hjelp til etterforskning. Når vi ber om hjelp, møtes vi stort sett av en kald skulder. Australia er det eneste landet vi føler tar oss seriøst. Det kan ikke forventes at vi bare skal gi. Vi må også få noe, sier mannen, som ønsker å være anonym. Kanavin forstår det pakistanske politiets frustrasjon.- At pakistanerne sier at de ikke får noe når de ber om det, er en reaksjon jeg forstår, sier han.Justisminister Knut Storberget har bedt Politidirektoratet (POD) utrede mulige løsninger for å forbedre politisamarbeidet mellom Norge og Pakistan. Aftenposten er kjent med at nettopp gjensidighet er et sentralt tema i utredningsarbeidet som foregår i POD.

Dødsstraff.

Et av de største hindrene for et formalisert samarbeid, sett med norske øyne, er den omfattende bruken av dødsstraff i Pakistan, samt dokumentert bruk av vold og tortur mot mistenkte. Dette er en av årsakene til at Regjeringen vegrer seg for å undertegne en gjensidig forpliktende avtale - MOU - på politisk nivå.- Det pakistanske rettsvesenet ønsker ikke å gi avkall på sin mulighet til å idømme dødsstraff. Vi må finne praktiske løsninger på dette. Problemstillingen må løses mer i retning av prosedyrer som begrenser problemet, sier Kanavin, som mener hinderet ikke er uoverkommelig.Justisminister Knut Storberget har mer tro på retningslinjer og kontakter for operativt samarbeid enn en bilateral samarbeidsavtale. Kanavin signaliserer noe av det samme.- Direkte, men ansvarlig kommunikasjon mellom politietatene må være oppnåelig. Prosedyrene må forenkles. I forbindelse med Rahila-saken ville pakistansk politi avhøre folk i Norge. Det forutsetter en rettsanmodning. I Pakistan betyr det "glem det", sier ambassadøren.- Jeg skulle også sett at det var uproblematisk å sende et norsk polititeam og eventuelt en rettsmedisiner til Pakistan når en norsk borger er innblandet i noe alvorlig kriminelt, sier han.