Ny blodprøve viser sykdomsrisiko

Prøven, som har fått mye oppmerksomhet i danske medier i det siste, viser hvor mye pasienten har av et stoff som kalles suPAR. Stoffet har i flere år vært knyttet til tilstander som kreft, tuberkulose og HIV, men de danske forskerne mener det kan brukes langt bredere enn som så. Nå prøver de ut suPAR som et verktøy for å hjelpe til med prioriteringer i helsevesenet og til å finne ut hvem som kan tåle en usunn livsstil.

Hvor mye suPAR du har i blodet forteller, ifølge forskerne, hvor aktivt immunforsvaret ditt er. Er du frisk, vil immunforsvaret være lite aktivt, og suPAR-nivået lavt. Men har du en livsstil som i løpet av de neste årene gir deg økt risiko for alt fra kreft til hjerte- og karsykdommer, vil supAR-nivået ditt gjenspeile dette. Svært mye suPAR i blodet betyr at du er alvorlig syk, uten at du nødvendigvis trenger å være klar over det.

Molekylet studeres nå i en rekke land, også Norge. Flere forskningsrapporter er allerede klare:

* En undersøkelse av 2600 dansker fra 1993–1994 til 2006 viser at et forhøyet suPAR-nivå ga økt dødelighet og økt risiko for hjerte- og karsykdommer og en rekke kreftsykdommer.

* I Vest-Afrika testet danske forskere suPAR-nivået til pasienter som ble sjekket ved mistanke om tuberkulose, men utskrevet uten tegn til sykdom. I løpet av tre måneder døde 16 prosent av personene i gruppen med akutt høyt suPAR-nivå. I de andre gruppene døde 1 prosent i samme periode.

* En kreftstudie viser at et høyt suPAR-nivå gir dårlige prognoser for pasienter med brystkreft.

Tester røykere

Danske Virogates som står bak suPAR-testen mener også den kan fortelle hvem som bør leve sunnere, og hvem som kan leve godt med noen laster. I en ny dansk studie undersøkes det hvilke røykere som utvikler kreft, og hvordan dette henger sammen med suPAR-nivået. En annen studie som er i ferd med å publiseres har sett på suPAR-nivået til 3000 «svært friske» eldre mennesker. De ser alle sammen ut til å ha et lavt suPAR-nivå til felles.

Louise Hebert hos Virogates understreker at suPAR ikke forteller hva som er galt, men om noe er galt.

– suPAR kan ikke stå alene, men testen kan være et verktøy for legen, sier Hebert.

– Er det ikke en fare for at slike testresultater kan skremme folk?

– Har du et forhøyet suPAR-nivå og legen ikke finner noe galt, håper jeg han henviser deg videre. Men du kan jo være På vei ned fra noe kritisk, så resultatet bør følges opp over tid. Ved rett behandling bør du se en endring fra dag til dag, sier Hebert.

Skeptiske

Blodprøven er foreløpig ikke tilgjengelig for andre enn de som inngår i forskningen. I Danmark kan folk selv betale for å få målt sitt suPAR-nivå. Helsedirektoratet uttaler at de ikke følger med på denne typen forskning, og de kan dermed ikke si noe nærmere om suPAR.

Avdelingslege Hans-Kristian Andersen ved Lægemiddelstyrelsen i Danmark har sagt følgende til avisen Børsen:

– Denne markøren har hittil vært anvendt i overvåking og behandling av akutt alvorlig sykdom. Det ville være et stort skritt å tillegge markøren evnen til å spå langsiktig om forløp av livsstilssykdommer.

Overlege ved Rikshospitalet Stig S. Frøland har selv brukt suPAR-markøren i en studie. Han mener den er interessant vitenskapelig, fordi den sier noe om betennelsestilstanden i kroppen – som viser seg viktig i stadig flere sykdommer.

Men som diagnostisk verktøy tror han den vil ha høyst begrenset verdi, nettopp fordi den ikke sier noe om hva som er i veien med en pasient.

– Det er ingen snarveier i medisinen, og denne markøren er så uspesifikk. Det gjenstår veldig mye arbeid for å finne ut hvordan den kan brukes. Tenk på hva man vil sette i gang av unødvendige undersøkelser på bakgrunn av en slik test, hvis den skulle innføres som rutinetest i for eksempel allmennpraksis. Betennelse kan skyldes så mye.