Ny strøm av asylsøkere

3. september i fjor innkalte statsminister Jens Stoltenberg til en pressekonferanse der Regjeringen annonserte en kraftig innstramming av asylpolitikken.

–Det ville vært inhumant å ikke gjøre endringer i asylpolitikken når tilstrømningen øker så dramatisk, sa Stoltenberg.

Syv måneder senere er bare halvparten av Regjeringens 13 innstrammingstiltak iverksatt. Tiltakene er fortsatt enten til høring eller utredning. Regjeringen har blant annet ennå ikke iverksatt strengere praksis i form av individuell behandling i saker som gjelder opphold på humanitært grunnlag.

Fortsatt asylstrøm.

Samtidig viser ferske tall fra Politiets utlendingsenhet at asylstrømmen fortsetter. I første kvartal i år kom det 3903 nye asylsøkere til Norge. Dette er en vekst på 63 prosent sammenlignet med samme periode i 2008. Etter en nedgang fra toppen i august i fjor, har asyltilstrømningen nå stabilisert seg på et nivå som gjør at 2009 kan bli et nytt rekordår.

–Dette viser at asyltilstrømningen er ute av kontroll og regjeringen er handlingslammet og ute av stand til å håndtere problemet, sier Høyre-leder Erna Solberg.

–Det er all grunn til å tro at svært mange av disse er grunnløse asylsøkere, og at det derfor burde vært gjennomgått en hurtigbehandling for å returnere dem raskest mulig. Dette koster norske skattebetalere dyrt, og det gjør situasjonen vanskeligere for de asylsøkerne som har en legitim grunn for å søke om opphold, sier Solberg.

Hun mener UDI står i fare for å ende i en byråkratisk hengemyr hvor saksbehandlingen for den enkelte asylsøker blir dårligere, og det rammer særlig dem med legitim grunn til å søke.

Ingen UNE-innstramming.

De fleste avslag på asylsøknader i UDI går til UNE. Siden 2001 har UNE behandlet 100000 klagesaker. Etter syv måneder har ikke Regjeringens innstrammingstiltak påvirket en eneste sak.

–Vi har ikke gjort noen innstramming som følge av denne tiltakspakken. Dette får ingen betydning for oss inntil videre, så lenge det ikke foreligger i forskrift eller lov, sier UNE-sjef Terje Sjeggestad.

I fjor kom over 20000 personer på familiegjenforening. Ett av Stoltenbergs tiltak for å begrense asylveksten var å innføre krav om fire års arbeid eller utdannelse i Norge. I lovforslaget som nå ligger i Stortinget heter det imidlertid at «det er nærliggende å tro at reduksjonen vil bli så liten at det ikke vil gi grunnlag for å endre noen budsjettrammer».

Tok Frp-stemmer.

Stoltenbergs asyltiltak førte i september i fjor til umiddelbare utslag på meningsmålingene. Etter at tiltakene ble presentert, gjorde Ap et skikkelig byks og tok tilbake førsteplassen fra Frp på målingene som landets største parti. To av tre velgere støttet innstramningen.

SV tok dissens på åtte av tretten punkter i regjeringens asylplan, og Regjeringens høstet hard kritikk fra hjelpeorganisasjoner, og regjeringspartienes ungdomsorganisasjoner.

–Jeg føler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet fortsatt kjører et hardt løp for å profilere seg som sterke og harde i innvandringspolitikken. Men jeg tror ikke disse såkalte innvandringstiltakene har så stor påvirkning. Det er helt andre krefter i sving som styrer asylstrømmen, sier SVs innvandringspolitiske talsmann Rolf Reikvam.