• Espen Langnes ble belønnet med beste karakter for sin masteroppgave om barns følelser i dommeravhør.

    FOTO: Ole-Martin Grav

Ny studie: Jurymedlemmer gir ulik straff basert på barns atferd i avhør

Sinte eller glade barn blir sett på som mindre troverdige, ifølge ny studie.

Espen Langnes fikk beste karakter for sin masteroppgave «Crying equals honesty», gråt er lik ærlighet, på Psykologisk intstitutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han har undersøkt hvordan mennesker vurderer barns vitnesbyrd om seksuelle overgrep, hvor pålitelige og troverdige de synes barna var, skyldspørsmålet og eventuell straffeutmåling.

- Barn viser alle mulige slags følelser. Men folk har en typisk forventning, at hvis barnet gråter etter overgrep, så snakker det sant. I overgrepssaker er det sjelden vitner. Dermed blir barnas forklaringer avgjørende for rettssaken, sier Langes til Aftenposten.no.

Ikke reelle saker

Forskningen tok utgangspunkt i et videoavhør med en jente (11) med skuespillererfaring. Hun ble filmet i et vanlig avhørsrom på Statens barnehus i Oslo, der hun i fire forskjellige opptak viser helt forskjellige følelser når hun forteller at faren har forgrepet seg seksuelt på henne.

Videoavhørene ble spilt for tilsammen 119 forsøkspersoner, hentet fra studentmiljøet på UiO.

Les også

Får ikke avhørt barn utsatt for vold og overgrep raskt nok

Dommeravhør står i kø til over sommeren.

- Det vi prøver å sammenligne med, er jurymedlemmer i en hovedforhandling i retten, altså vanlige folk, forklarer Espen Langes.

Forsøkspersonene oppfattet jenta mye mindre troverdig da hun var sint. Flest trodde på henne da hun oppførte seg som det mange forventer i en slik situasjon, nemlig at hun gråt mens hun forklarte seg om de angivelige overgrepene.

Bør ikke vise sinne

«Jurymedlemmene» ble også bedt om å avgjøre om jentas far var skyldig eller ei og fastslå en fengselsstraff, som kunne variere fra en måned - til seks års fengsel.

Mennene vurderte et positivt følelsesuttrykk (flaue smil og fliring) som mindre troverdig enn de andre følelsene. Kvinnene rangerte den sinte reaksjonen som minst troverdig.

– Dette er et veldig viktig funn. Hvordan barnet oppfører seg under avhøret påvirker spørsmålet om skyld og lengden på straffen, fastslår seniorforsker Ellen Margrethe Wessel, som har veiledet Langnes i arbeidet med masteroppgaven.

– Barn som har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep, har ofte adferdsproblemer og viser mye aggresjon og ustabilitet, så sinne er en ganske vanlig reaksjon, sier hun.

Espen Langnes tror folks forvetninger til «riktig» adferd spiller inn på vitnevurderingene.

- Forskningen min viser at barnets ulike følelser under vitneforklaringen har stor betydning for sakens utfall, påpeker han.

Strengere straff

Wessel og Langnes så også på kjønnsforskjeller hos forsøkspersonene.

Etter å ha sett jenta fortelle om et seksuelt overgrep med flaue smil og flir (positiv følelse), ble hun trodd av 73 prosent av kvinnene. 55 prosent av de mannlige deltakerne dømte faren skyldig etter å ha sett den positive reaksjonen.

Da 11-åringen viste en nøytral og uttrykksløs reaksjon, foreslo de kvinnelige deltakere i studiet en gjennomsnittlig straff på 50,5 måneders fengsel, mens mennene ga en gjennomsnittlig straff på 23 måneder, altså mer enn to års forskjell.

– Muligens identifiserer mennene seg mer med den mannlige overgriperen og kvinnene mer med offeret, som i dette studiet ble spilt av en jente, forklarer Wessel.

- Kunnskapen må spres

Wessel og Langnes er enig i at denne kunnskapen må spres til fagmiljøer som jobber med barn som vitner.

– Det er viktig at barnevernet, jurister og politiet får høre at de må forvente et spekter av følelser hos barn som vitner, slik at man ikke tar uriktige avgjørelser på feilaktig grunnlag. Fagfolk må være åpne for at barn kan reagere på forskjellige måter, sier Wessel.

I mange slike overgrepssaker spilles barnas vitneforklaringer fra barnehusene av for juryen i retten, som vurderer barnets troverdighet, skyldspørsmålet og setter eventuell straff.

– Dersom en avhørsvideo fra et barnehus vises i retten og juryen forventer en tårevåt versjon, men får se et rolig eller sint barn, kan det skje at den tiltalte frikjennes, understreker  Ellen Margrethe Wessel.

Følelser smitter lett

- Min erfaring er at man blir påvirket følelsesmessig når vi ser at barnet viser følelser, har det vondt og er veldig trist i avhør, sier psykologspesialist Shirley Stormyren.

Hun er ansatt ved Statens barnehus i Oslo, der hun daglig møter barn opp til 18 år, som har vært utsatt for eller vært vitne til vold og seksuelle overgrep.

Barnet får sitte i et eget rom når det skal forklare seg, sammen med en spesialutdannet avhører. Flere videokameraer overfører avhøret til et annet rom, der blant andre bistandsadvokat, forsvarer, en dommer og psykolog eller rådgiver sitter.

- Ofte er det de samme advokatene og fagfolkene som går igjen. De får erfaring og kompetanse i å se at barn fremstår forskjellig. Og det er klart at følelser hos barnet smitter lett, fastslår Stormyren.

Hun påpeker at Langnes' masteroppgave er bygget på analoge studier, altså ikke reelle saker.

- Det er ikke mange barn som sitter og ler i virkeligheten under et avhør. Men noen kan fnise litt, de kan bli opptatt av andre ting i avhørssituasjonen. Det kan virke forvirrende på aktørene som ser på når følelsene ikke stemmer med forholdet, sier Stormyren.

Hun forklarer at de som avhører barna, er flinke til å hjelpe til med å få barnet tilbake på rett spor, med å få kontakt med følelsene sine og gå mer inn i historien. Ekspertisen som finnes på barnehusene, gjør at barna blir godt ivaretatt følelsesmessig etter avhørene.

- Dermed kan avhører i større grad konsentrere seg om historien - det som kan gi sterke føleslesmessige reaksjoner, sier Shirley Stormyren.

 

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks