Ny taktikk mot forsinkelser

Les også:

I går innkalte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) direktør Elisabeth Enger i Jernbaneverket og konsernsjef Einar Enger i NSB til et hastemøte.

Samferdselsministeren sier at situasjonen for togreisende er «totalt uakseptabel», og at trafikkavviklingen befinner seg i en krisesituasjon.

Nå skal imidlertid Jernbaneverket (JBV) slutte å løse problemene etter brannslukkingsmetoden. De skal bruke den såkalte PIMS-metoden, en avlegger av et kvalitetssikringssystem som en amerikaner i sin tid laget for Toyota.

I korthet går metoden ut på at én representant på hvert nivå – fra trafikkstyrer til lokfører og ansvarlig for skinner, bolter og skruer, for toglinjen som til enhver tid har dårligst punktlighet – skal samles. De skal, ved hjelp av forskningsmetode, finne de bakenforliggende årsakene til forsinkelsene som har oppstått.

Så skal ledere i JBV, NSB eller Flytoget, få beskjed om hva som må gjøres.

Metoden skal bidra til at ikke annethvert tog er forsinket, som det var på Vestfoldbanen og Østfoldbanen i romjulen.

At ikke tusenvis av passasjerer står og fryser på perrongene, eller blir sittende i strømløse tog, slik tilfellet har vært i januar.

Les Geir Salvesens kommentar: Min uke som perrong-gissel

At samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa slipper å kalle inn sjefene for JBV og NSB på teppet og etablere en kriseorganisasjon.

Så vil mange spørre hvorfor ikke JBV allerede i dag går systematisk til verks for å finne de bakenforliggende årsakene til feilene som oppstår.

Opp til den enkelte.

–Før var det litt mer opp til den enkelte medarbeider. Nå har vi fått inn akademisk kompetanse i arbeidet. Det skal bli mer struktur, sier Arne Habberstad, leder for Jernbaneverkets nye trafikkdivisjon.

–Hvordan kartlegges årsakene i dag?

–Det har liksom vært den mest iøynefallende årsaken man har brukt som årsak. Så viser det seg, når vi begynner å nøste, at vi kommer til ny erkjennelse, sier Habberstad.

–Det er klart det går an å legge skylden for alle forsinkelsene på etterslep av vedlikehold, og at det er behov for store nyinvesteringer. Men vi i jernbanen må erkjenne at det ikke er sikkert at vi ikke har jobbet smart nok, og at vi ikke nødvendigvis bruker ressursene riktig i dag, sier punktlighetsleder Per Magnus Hegglund hos JBV i Trondheim.

Han er prosjektleder for PIMS og for et vellykket prøveprosjekt i Trondheim.

–Hva kunne man oppnådd hvis man hadde gjort dette før?

–Svaret er selvfølgelig: Noe positivt. Men det ligger noen år med forskning og utvikling bak metoden. Det jeg nå forventer, er at tiltakene som gjennomføres vil sørge for at samme linje ikke blir den verste to måneder i strekk på punktlighet. Den «verste» toglinjen skal hele tiden bli bedre. Vi går bort fra kvalitetsforbedringer etter brannslukkingsprinsippet til å jobbe langsiktig og systematisk, sier Hegglund.

Hjelp utenfra.

Det er SINTEF og NTNU som har hjulpet jernbanen med det nye systemet, med penger fra Forskningsrådet. Direktør Elisabeth Enger mener det er svært positivt, og nødvendig, at JBV får hjelp utenfra.

–Er ikke mangel på systematikk og vilje til å finne de bakenforliggende årsakene alvorlig, med tanke på problemene norsk jernbane har hatt?

–Jeg skjønner at spørsmålet stilles. Det hadde vært bra om vi hadde funnet opp metoden før. Jeg tror vi gjør noen viktige steg fremover nå. Men spørsmålet blir hypotetisk, og ser man på hvordan jernbanen ble drevet for 10-15 år siden, har det skjedd mye på systematikk og dokumentasjon, sier Enger.