Nye tunnelkrav

I morgen rapporterer samferdselsminister Liv Signe Navarsete til Stortinget om oppvasken etter raset i Hanekleivtunnelen i Vestfold. Hun vil kommentere rassaken, snakke generelt om tunnelbygging og gi sitt syn på spørsmålet om et uavhengig veitilsyn. Få har ventet at hun vil støtte et slikt tilsyn.Men den nye hverdagen for tunnelbygging i Norge blir enda klarere når to arbeidsgrupper i Veivesenet, med representanter fra ingeniør- og entreprenørhold, om to uker skal konkludere om hvordan det i fremtiden kan bygges bedre og sikrere tunneler. Aftenposten kan i dag presentere flere nye krav som skal sikre kvaliteten. Ett sentralt krav er at såkalt ingeniørgeologisk ekspertise skal være til stede hele tiden, lengst fremme, når tunnelene bygges. Denne ekspertisen skal der og da, og med fornyet autoritet, konfirmere hvordan tunnelene skal sikres. Fordi antallet eksperter i dag ikke står i forhold til planlagte tunnelprosjekter, vil det etter det Aftenposten forstår ikke la seg gjøre å bygge disse tunnelene i det tempoet som er planlagt.Hvilke tunnelprosjekter som vil lide under mangel på ekspertise, er ikke klart. Som Aftenposten tidligere har omtalt er det prosjektert over 40 tunneler bare i og rundt Oslo. I Vestfold er fire nye tunneler planlagt åpnet til høsten. Mange av disse tunnelene går i til dels dårlig fjell.

Selvransakelse.

Denne våren, der stadig nye varsler har kommet om at ikke alt er som det skal og med meldinger om stadig nye ras, har selvransakelsen hatt gode kår i tunnelbransjen. Etter perioder der man har skult på hverandre, og Veivesenet/Vegdirektoratet er kritisert for ikke å ha villet høre på advarsler, har nettopp veimyndighetene, entreprenører og uavhengig geologekspertise lyttet til hverandre. Så også på et avgjørende møte i Vegdirektoratet onsdag 2. mai, der stemningen var svært spent.

Mer i dårlig fjell.

Lyttingen har etter det Aftenposten forstår munnet ut i en fortsatt grunnfestet tro på den norske byggemetoden. Men måten man i dag bruker metoden på - med maskiner som til dels har erstattet den manuelle kontrollen med fjellet og der bruk av sprøytebetong som sikring har vist klare svakheter - er ikke tilpasset at det stadig oftere bygges i vanskelig fjell. Hanekleiv-tunnelen er et slående eksempel på at gjennomføringen av den norske metoden har sviktet, at svakhetene i bergmassene er vist for liten respekt.

Fornyet autoritet.

Derfor friskes nå forutsetningene for byggemetoden opp, samtidig som det stilles nye kvalitetskrav til sikkerhetsvurderinger og loggføring. Kort oppsummert skal tempoet i byggingen ned, de innleide geologene som skal vurdere sikring skal gis tid og fornyet autoritet, og løsningen med å helstøpe i tunneler skal bli mer aktuell. Hensynet til pris skal tones ned til fordel for hensynet til sikkerhet.Store deler av tunnelbransjen forventer også at ledelsen som skal ta over etter veidirektør Olav Søfteland inntar nye holdninger, der en opplevd "vi vet best"-holdning forsvinner, og der det signaliseres nedover i systemet at hensynet til pris ikke lenger skal få dominere slik det har gjort.