Nytt helikopter først til sommeren

Oslo-politiets luftberedskap vil dermed også de neste fem–seks månedene fortsatt bestå av ett helikopter, som har stått på bakken nesten 60 prosent av tiden de siste 12 månedene.

Allerede i september i fjor sa politimester Anstein Gjengedal at han hadde bedt om penger til et ekstra politihelikopter for å bedre beredskapen etter terrorangrepene 22. juli.

Daværende justisminister Knut Storberget (Ap) var kjapt ute med å love mer penger, og i år fikk Oslo-politiet 29,7 millioner kroner ekstra for leasing av et reservehelikopter med mannskap for å sikre døgnkontinuerlig bemanning i Oslo.

Anbud

Men fem måneder etter angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya er det nye helikopteret fortsatt ikke lyst ut på anbud.

Først denne måneden er Oslo-politiet ferdig med kravspesifikasjonene for det nye helikopteret, og i utgangen av januar skal de skal lyse ut et anbud.

- Kravene til slike anskaffelser gjør at dette vil ta 5–6 måneder. Det vil si at vi har en døgnkontinuerlig beredskap fra tidlig sommer, sier Ole Vidar Dahl, leder i spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, som administrerer det nåværende helikopteret.

Nye pilotstillinger er lyst ut, 60 søkte, men ingen er foreløpig ansatt.

- Pilotene skal også kurses på aktuell helikoptertype og øvrig utstyr før de er klare, sier Dahl.

På bakken

Under angrepene 22. juli i fjor sto politiets eget helikopter på bakken. Mannskapene var beordret på ferie for å spare penger.

Som Aftenposten tidligere har avdekket tilbød mannskaper seg, kun ti minutter etter at bilbomben gikk av i Regjeringskvartalet, å avbryte ferien og få helikopteret i luften i løpet av kort tid.

I kaoset som oppsto etter angrepet i Oslo fikk de imidlertid beskjed om å avvente. Offentlig benekter politiledelsen fortsatt at dette skjedde.

Først kl. 19.16 ble de oppringt og bedt om å komme. Klokken 21.08 var helikopteret i luften, to og en halv time etter at gjerningspersonen var pågrepet på Utøya.

For lang tid

Knut Arild Hareide (KrF), leder for Stortingets spesialkomité for 22. juli, reagerer på at det tar så lang tid som til sommeren før helikopteret er på plass.

- Når signalene om ekstra penger kom så tidlig hadde jeg forventet at politiet hadde vært på den ballen tidligere enn nå og startet prosessen før, dette også fordi ønsket kom fra politiet selv, sier Hareide.

Bidratt

24. august sa stabssjef Johan Fredriksen til Aftenposten at «det er helt uaktuelt å bruke politihelikopteret som et skarpt verktøy. Det kan ikke brukes til innsetting av mannskaper i et skarpt oppdrag eller som ildstøtteplattform».

Men ved flere tidligere anledninger har politihelikopteret deltatt i skarpe oppdrag og trent med skarpskyttere fra Delta-styrken om bord. Dette har politiet senere bekreftet.

- Uendelig sakte

Frank Jensen, pensjonert helikopteroperatør, har tidligere fortalt i Aftenposten hvordan politihelikopteret kunne vært benyttet under terrorangrepene 22. juli, dersom helikopteret var beordret i luften.

Han synes prosessen med å få på plass et nytt helikopter går "uendelig sakte".

- Det er trist at ting tar så lang tid. Men systemet for anskaffelser er tungrodd. Det er snakk om mye penger, og i tillegg må man få på plass høyt utdannede mannskaper, både flyvere og operatører, sier han.

Einar Holstad, tidligere stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti, var saksordfører da Stortinget i 2002 vedtok å etablere en døgnkontinuerlig politihelikopterberedskap.

- Man klarer ikke bygge opp denne organisasjonen over natten når beredskapen i utgangspunkt var så lav. Jeg tror det vil ta to til fire år før man er helt oppe og går, sier Holstad.