Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Barack Obama trenger sannsynligvis hjelp fra EU for å til å ta imot Guantanomo-fanger.

    FOTO: REUTERS/SCANPIX

Obama trenger Guantanamo-hjelp fra EU

Skal Barack Obama holde løftet om å stenge Guantanamo-fengselet, må han trolig ha europeisk hjelp til å ta imot noen av fangene. Men ikke alle EU-land står klare med åpne armer.


Den beryktede fangeleiren ble for mange europeere selve symbolet på Bush-administrasjonens arroganse og alenegang i utenrikspolitikken og menneskerettighetsspørsmål.

Svaret ble da også nei hver gang USA ba europeiske land om å ta imot innsatte fra leiren.

Med Barack Obama ved roret i Det hvite hus, er vinden i ferd med å snu i enkelte EU-land.

– Obama har tatt et riktig steg ved å kunngjøre at den forferdelige leiren vil bli stengt i løpet av ett år. EU-landene må nå støtte Obama ved å ta imot fanger, sier lederen av sosialistiske blokken i EU-parlamentet.

Det gjelder i hovedsak fanger som ikke kan returneres til hjemlandet av frykt for at de kan bli drept eller torturert.

EU-møte mandag

EUs utenriksministre skal diskutere Guantanamo på et møte mandag, men unionen har så langt ikke klart å samle seg om en felles politikk.

Sveits har allerede sagt seg villig til å ta imot fanger, om det kan hjelpe til å få fortgang i stengningen. Allerede i desember gjorde Portugal det samme, men tilbudet gjelder så langt bare fanger som karakteriseres som harmløse og som kan rettsforfølges i hjemlandet.

Også Spania, Frankrike og Sverige har antydet at vil ta imot fanger, men forbeholder seg retten til å se hver sak for seg.

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Raymond Johansen, sa torsdag at Norge så langt ikke har fått noen henvendelse om å ta imot innsatte.

Skeptiske Bush-venner

Landene som hadde et nært forhold til USA under Bush framstår som de minst villige til å hjelpe Obama, blant dem Østerrike og Polen.

– Guantanamo er ikke det Polen er mest opptatt av. Uansett er fremmedspråklige fanger fra andre land en stor utfordring for fengselssystemet vårt. Derfor er jeg ikke særlig positivt innstilt, sa Polens utenriksminister Radek Sikorski like før jul.

I Danmark pågår det også en opphetet debatt om man bør ta imot fanger eller ikke. Sosialistleder Villy Søvndal sier til Politiken at Danmark har et spesielt ansvar for å hjelpe til, siden landet har vært en aktiv støttespiller i USAs «krig mot terror». Søvndal får langt på vei støtte fra de andre opposisjonspartiene.

Den danske regjeringen er imidlertid ikke innstilt på å gi Obama en hjelpende hånd.

– Vi setter pris på at Obama vil stenge Guantanamo, men vi har ingen planer om å ta imot fanger derfra, sier statsminister Anders Fogh Rasmussen, en nær støttespiller til avgåtte president Bush.

Håper på felles standpunkt

Fra EU-tungvektere som Storbritannia og Tyskland kommer det også motstridende meldinger.

Storbritannia har tidligere akseptert fanger som er britiske statsborgere, men utenriksminister David Miliband skal også ha ønsket å ta imot andre innsatte.

Dette ble imidlertid blokkert av innenriksdepartement, angivelig grunnet problemer med hvilken status og velferdsgoder fangene skulle få.

I Tyskland er splittelsen den samme. Den sosialdemokratiske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier er tilhenger av å ta imot fanger, mens den konservative innenriksministeren Wolfgang Schäuble er imot.

Tsjekkia, som for tiden har formannskapet i EU, har ikke gjort seg opp en klar mening, men ønsker at EU skal komme fram til et felles standpunkt på mandagens møte.

Amnesty International oppfordrer EU til å ta ansvar.

– Vi ber alle EU-land om å ta imot så mange fanger som mulig for å hjelpe Obama. Han kan ikke klare dette på egen hånd, sier generalsekretær Irene Khan.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Tooji: - Kan ikke annet enn å le

BAKU (Aftenposten.no): - Europa ville ikke ha meg, de tygget meg litt, så spyttet de meg bare ut igjen, sier en lattermild Tooji til Aftenposten.

Er det greit å amme barn til de er fem år?

Hvorfor blir vi så provosert av mødre som ammer store barn? Marit ga bryst til sønnen var fem år. Gravide Tatjana ammer datteren Julija (3,5 år), og har ingen planer om å slutte – heller ikke når den nye babyen blir født.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger