«Obiora satte seg kraftig til motverge»

Les også:

- En meget trist dag for familien Obiora

- En vanskelig avgjørelse

Ikke tiltale i Obiorasaken

---

I sin 35 siders uttalelse om henleggelsen av Obiora-saken, skriver Riksadvokaten at det ikke er tvil om at Obiora satte seg kraftig til motverge, at dette ga tjenestemennene grunn til bekymring for egen og andres sikkerhet, og at de to tjenestemennene i den innledende fasen av basketaket hadde begrenset kontroll over ham.

Riksadvokaten deler opp episoden i to scener - scene 1 inne på Østbyen servicekontor, og scene 2 utenfor kontoret.

Scene 1, inne på servicekontoret:

Riksadvokaten skriver, med henvisning til bevismaterialet, at de to tjenestemennene som først ankom til servicekontoret etter henvendelse fra de ansatte, tok seg god tid og forsøkte å håndtere Obiora med et minimum av virkemidler.

Et vitne har overfor etterforskerne i spesialenheten forklart at tjenestemennene virket veldig rolige, og dermed trodde at saken ville løse seg.

Situasjonen ble endret da Obiora ikke etterkom gjentatte pålegg om å forlate servicekontorets lokaler, og de to politifolkene tok tak i ham for å geleide ham ut.

Det medførte umiddelbar og kraftig motstand fra Obioras side.

Riksadvokaten henviser til hva spesialenheten skriver om dette:

"Politibetjent B har forklart at han skulle ta tak i Obioras venstre hånd, men at Obiora slo tilbake med sin albu slik at den traff B i brystkassen. (...) Etter at politibetjent B forgjeves hadde forsøkt å få tak i Obioras venstre hånd, hoppet han, for å unngå ytterligere slag fra Obioras albu, opp på ryggen til Obiora. B tok med sin høyre hånd tak rundt Obioras hals og ble hengende der.

Polititjenestemennene følte at situasjonen var ute av kontroll og at de måtte pasifisere Obiora. Ellers ville de selv, og kanskje andre i lokalet, kunne bli utsatt for vold.

Etter at Obiora hadde beveget seg en del, med politibetjent B på ryggen, og med politibetjent A som holdt begge hendene fast i Obioras høyre arm, gikk alle tre etter kort tid over ende på gulvet i publikumsområdet.

B holdt i fallet mot underlaget fast rundt Obioras hals. Det var også etter at de befant seg på gulvet behov for å anvende stor makt for å få kontroll på og påsatt Obiora håndjern", sitat slutt.

Riksadvokaten skriver som kommentar til dette at Obioras fysiske motstand mot tjenestemennene var kraftfull og effektiv. Det påpekes at et slag Obiora rettet mot politimann Bs bryst var kraftig og smertefullt.

- Det er ikke holdepunkter for å legge noe annet til grunn enn at det først var i det øyeblikk Obiora satte seg til motverge, at tjenestemennenes virkemiddelbruk eskalerte og økte i styrke. Det vises til flere ansatte på servicekontoret og andre vitner som var der og som så hva som skjedde.

Et vitne som besøkte servicekontoret uttalte følgende i sitt vitneprov:

"(...) Politimennene prøvde å geleide fornærmede ut, men fornærmede strittet kraftig imot. Fornærmede ropte, men vitnet vet ikke hva han ropte. Vitnet opplyste at fornærmede var rabiat. Det ble basketak mellom fornærmede og politiet, og politifolkene hadde problemer med å få fornærmede ned i golvet. Politiet holdt på i ca. 30 sekunder før de fikk ham ned. Fornærmede lå på magen nede på golvet, og hun så at fornærmede ble påsatt håndjern. (...) Mens fornærmede lå nede på golvet kom det lyder fra fornærmede, og det virket på vitnet som om han hadde problemer med å få luft. Fornærmede sparket mye med bena".

I likhet med Spesialenheten, legger Riksadvokaten til grunn at Obiora var ved bevissthet under hele pågripelsessituasjonen inne i servicekontorets lokaler, og at han kom med meningsfylte utsagn. Han var også ved bevissthet da han ble brakt (slept) ut av publikumsområdet ved servicekontoret, og brakt i mageleie rett utenfor inngangen i påvente av transport til politistasjonen.

Scene 2, utenfor Østbyen servicekontor:

På trappeavsatsen utenfor servicekontoret ble Obiora lagt på magen med håndjern på ryggen og føttene inn mot bygningen. Da kom ytterligere en politimann for å bistå de to først ankomne tjenestemennene.

Riksadvokaten konstaterer at Obiora da fortsatt var fysisk utagerende og ropte høylydt selv i mageleie. Riksadvokaten sier etterforskningen på dette stadiet ikke helt har klarlagt om dette skyldtes at Obiora kjempet for å puste, slik enkelte vitner har oppfattet det, eller om det var et utslag av fortsatt motstand mot pågripelsen.

- Det kan også meget vel ha vært tale om en kombinasjon av disse to forhold. De tre tjenestemennene som var i fysisk befatning med Obiora, har forklart at de oppfattet det som han fortsatt gjorde til dels kraftig motstand mot pågripelsen, skriver Riksadvokaten.

Det vises til at tjenestemennene i følge sin forklaring ikke gjorde seg noen tanker der og da om at maktanvendelsen eller noe annet førte til pusteproblemer, før Obiora noen minutter senere mistet bevisstheten. Riksadvokaten mener det ikke er bevismessige holdepunkter for å tilsidesette tjenestemennenes forklaring om hvordan de oppfattet situasjonen.

Både politimann A og B brukte hele tiden kraft for å holde Obiora nede.

Etterforskningen etterlater, i følge Riksadvokaten, noe større bevismessig tvil når det gjelder de nærmere detaljer i hendelsesforløpet på trappeavsatsen, enn for hva som skjedde inne på servicekontoret.

Årsaken er at vitneutsagnene er mindre detaljerte, og til dels spriker om hva som skjedde da Obiora ble lagt i bakken utenfor servicekontoret.

Et vitne, som arbeider innenfor sosialetaten, uttalte følgende:

"Det første NN så var at det var tre polititjenestemenn som holdt rundt en mann. Mannen (...) sprellet veldig med føttene, og (...) så at han hadde veldig kraftige legger. Det var en sterk mann. (...) NN sier at Obiora lå på magen med håndjern. Det var en polititjenestemann som satt foran med Obiora, og holdt ham rundt halsen. NN så ikke hvor kraftig og hvor mye han holdt rundt halsen. Man kan også vurdere at ansiktet ble holdt slik for at han ikke skal slå det ned i mursteinen. (...) Det var en polititjenestemann som satt og hadde begge knærne og hendene sine på ryggen til Obiora. (...) Det NN sitter igjen med etter denne hendelsen er håndgrepet rundt halsen, og det hun sa "må de holde ham så lenge (?)". Dette var også etter at Obiora sluttet å sprelle. NN tenkte da at det var sikkert for å beskytte Obiora, for å hindre at han skadet seg selv. (...) NN viser grepet, og det var at polititjenestemannen satt ved siden av Obiora, og holdt den venstre hånden rundt halsen til Obiora. (...) Den andre polititjenestemannen satt med knærne og hendene på ryggen til Obiora. NN kunne ikke se styrke i grepet rundt halsen, og valgte derfor å tro at det var for å beskytte Obiora mot å skade seg selv. (...) NN spå at venstre hånden til polititjenestemannen kom opp ved halsen til Obiora. (...) Dette grepet holdt polititjenestemannen når Obiora sprellet med bena, og etterpå. Det at han holdt grepet etter at Obiora hadde roet seg, det var det NN reagerte på, for det tok lang tid. NN så at polititjenestemannen tok pulsen med høyre hånden. (...) Det siste NN så av hendelsen var at polititjenestemannen hadde sluppet "halstaket", og Obiora la livløs. Alle polititjenestemennene hadde sluppet grepene på Obiora, det var ingen av dem som holdt i ham."

I likhet med enkelte andre, hadde vitnet intuitivt et inntrykk av at Obiora kjempet for å få puste ute på trappeavsatsen, og at det hun så var en "dødskamp".

Riksadvokaten skriver at etterforskningsresultatet etterlater tvil med hensyn til om det ble tatt et eller annet form for grep rundt halsen eller nakken til Obiora ute på trappeavsatsen.

Tjenestemennene har etter gjentatte konfrontasjoner med vitneobservasjoner om dette benektet at det ble holdt rundt halsen, mens enkelte vitner fastholder det motsatte.

Riksadvokaten mener det kan være flere grunner til ulikheter i forklaringene.

-Situasjonen var tidvis kaotisk med til dels mye bevegelse og endringer av posisjoner inntil Obiora ble stille. Obiora lå på bakken med tre tjenestemenn over og rundt seg, noe som kan ha vanskeliggjort nøyaktige observasjoner av de enkelte grep som ble tatt, skriver Riksadvokaten, som mener det ga et betydelig potensial for feiloppfatninger av situasjonen.

Riksadvokaten skriver videre at uklarhetene omkring et eventuelt halsgrep er utilfredstillende.

- Det bør i den sammenheng presiseres at også et eventuelt grep om Obioras hals utenfor servicekontoret bare er av betydning for vurderingen av straffbarheten dersom dette var av en slik art at det virket negativt inn på hans respirasjon eller kretsløp, og således var en medvirkende faktor til dødsfølgen (kvelertak eller lignende). Riksadvokaten finner det klart at det ikke er bevismessig grunnlag for å konstatere at det ble festet et grep av en slik karakter.

Riksadvokaten viser til vitneutsagnet som er referert ovenfor, og hennes beskrivelse av at hun tenkte at grepet om halsen var satt for å beskytte Obiora. Dette vitnets forklaring alene ville ha ført til ikke ubetydelig tvil om karakteren av grepet.

Vitneutsagn om at Obioras hode ble dunket mot underlaget, mener Riksadvokaten er forenelig med hva politimann C sier han observerte da han ankom etter at Obiora ble lagt i bakken. Politimannen så at Obiora var blodig på og rundt munnen og at det var noe blod på hellene under Obioras hode.

Men heller ikke på dette punktet ser Riksadvokaten at det er bevismessig grunnlag for at politifolkene aktivt eller bevist dunket Obioras hode i bakken. De har forklart at Obiora på et tidspunkt skallet kraftig bakover og at han dessuten falt ukontrollert i gulvet under basketaket inne på servicekontoret. Han ble også lagt tungt i bakken da de fikk ham i mageleie på trappeavsatsen. Riksadvokaten mener man ikke kan se bort fra at skadene rundt Obioras munn kan knyttes til disse hendelsene.

Tjenestemennene merket ikke noen gradvis nedtrapping av Obioras bevegelser før han ble helt stille på trappeavsatsen. Det skjedde brått som tidligere under pågripelsen da han i perioder var rolig. Dette støttes av vitneobservasjoner.

Tjenestemennene har derfor uttrykt at de først var usikre på hvordan de skulle bedømme situasjonen, før de forsto at Obiora var bevisstløs og ambulanse ble tilkalt.

Selv om Obiora ikke ble lagt i stabilt sideleie etterpå, finner ikke Riksadvokaten bevismessig dekning mot tjenestemennenes forklaring om at de sikret frie luftveier ved å åpne Obioras klør i halspartiet og legge hodet til siden. Lydopptak av samtaler med ambulansetjensten viser også, i følge Riksadvokaten, at tjenestemennene utviste bekymring for Obioras tilstand. De utførte ikke førstehjelp med den begrunnelse at de mente å registrere puls og respirasjon.

Det anslås i Riksadvokatens avgjørelse at scenariet på trappeavsatsen varte mellom ti og femten minutter.

Riksadvokaten bemerker at politifolkene flere ganger purret på ambulansen, og at de til slutt valgte å kjører ham til sykehuset i politiets egen bil.

---

Les også:

- En meget trist dag for familien Obiora

- En vanskelig avgjørelse

Ikke tiltale i Obiorasaken