En av tiltakene Lavutslippsutvalget skisserte for å redusere de norske utslippene av klimagasser med to tredjedeler innen 2050, er en omfattende "teknologipakke" med teknologiske løsninger på energiutfordringer, drivstoff- og utslippsproblematikk med mer. - Det vil kreve betydelig økt satsing for å klare dette, sier administrerende direktør i Norges Forskningsråd Arvid Hallén på diplomatisk vis.- Hva er en betydelig økt satsing?- Uten en fordobling av midlene i løpet av ett til fire år, så klarer vi ikke å redusere klimagassutslippene med to tredjedeler, sier Hallén.

Frir til Stortinget.

I dag får Forskningsrådet 200 millioner kroner til denne type forskning. Innen fire år må beløpet altså være på 400 millioner kroner. Det er ingen tvil om at Regjeringens satsing på forskning ikke svarer til forventningene.- Hvis Stortinget ser viktigheten av penger til dette formålet, er det fortsatt et håp om økte bevilgninger. Vi kommer ikke med krav, men min høyttenkning er at her er potensialet for ny teknologi så stort at vi kan forske for det dobbelte. Det er både i Regjeringens og i det norske folks interesse. Klimaendringene er her nå, og vi er nødt til å redusere utslippene, sier han.Forskningsrådet finansierer flere prosjekter som forsker på ny, klimavennlig teknologi. Ett av prosjektene er firmaet Sways vindmølleteknologi.- Med slike vindmøller blir ikke kystnaturen preget. De er nemlig flytende og kan plasseres langt til havs. Det vil nok falle i god jord hos folk langs kysten, sier Hallén.

Milliarder for næringslivet.

Før vindmøllene blir en realitet må ilandføringsteknologien utvikles. Kabelen må være robuste nok for store bevegelser og for dybder fra 100 til mer enn 1000 meter. Forskningsrådet poengterer også det store næringspotensialet som ligger i ny, naturvennlig teknologi.- Skogbrukere som i dag leverer tømmer til papirindustrien, kan om kort tid levere tømmer til biobrensel. CO2-rensing på gasskraftverk kan overføres til blant annet kullkraftverk, som i dag står for enorme utslipp i land som Kina og i store deler av Europa og USA. Tenk på hva slike teknologiløsninger kan bety for norsk næringsliv, og for energiproblemet, sier Hallén.