Norske jentebarn tas med på ferie til Somalia for å bli omskåret. Leder Bashe Musse i Somalisk Nettverk etterlyser et strengere regelverk.
- Skal vi komme omskjæring til livs, trenger vi et strengt regelverk og en god opplysningskampanje. Somaliere må forstå at de ikke eier barna sine, men at barna er beskyttet av norsk lov. De må også være klar over at det får konsekvenser for dem å bryte loven, sier Musse.Nettverkslederen vil ha strakstiltak for de jentebarna som er på ferie i Somalia, og som står i fare for å bli omskåret.- Vi bør dra dit, snakke med foreldrene og forklare dem at de påfører jentene sine unødvendig store smerter, og at de kan bli straffet når de kommer tilbake til Norge, sier Musse.Han mener somaliske menn må ta ansvar og vise større engasjement. - Vi trenger en fatwa, som er en muslimsk dom, mot omskjæring. Med en slik dom vil folk slutte med det, sier Musse.
Må ikke gi opp.
Jordmor Sara Kahsay ved fødeavdelingen på Ullevål universitetssykehus understreker at man ikke må gi opp kampen mot omskjæring.- Vi må fortsette med å fortelle kvinner og menn at omskjæring kun utsetter barna deres for umenneskelige smerter. Samtidig må vi jobbe internasjonalt. De somaliske kvinnene som lever av å omskjære jenter må få et annet livsgrunnlag, sier Kahsay.I 1996 fikk Norge en lov som forbyr kjønnslemlestelse. - Det er gått elleve år siden loven kom, og ingen er dømt. De som bryter en lov må også straffes, sier jordmoren. Sosialt press.
Elise B. Johansen er tidligere leder for OK-prosjektet, "Omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring". Nå jobber hun som forskningskoordinator innen samme felt i verdens helseorganisasjon (WHO).- Kjønnslemlestelse går svakt ned på verdensbasis. Nedgangen går dessverre altfor sakte. Vi ser at omskjæring utføres på yngre jenter. I tillegg ser vi at omskjæring i stadig større grad utføres av helsepersonell. Dette gjør at det oppfattes som et medisinsk inngrep, noe som igjen er med å forsterke legitimitet av omskjæring og som også vil gjøre det vanskeligere å få slutt på det, sier Johansen.Forskning viser at kjønnslemlestelse er en tradisjon som opprettholdes fordi alle gjør det. - Folk har angst for å bryte med tradisjonene, de er redde for å skille seg ut og frykter å bli utstøtt fra samfunnet hvis de ikke omskjærer jentebarna sine. Mange er imot omskjæring, men gjør det på grunn av sosialt press. Derfor er det viktig å jobbe med grupper. Skal man nå frem, må hele landsbyen være med å diskutere, dele erfaringer og så komme til en felles avgjørelse om at man slutter med omskjæring, sier Johansen.
Nye grupper.
Tall fra UNICEF viser at tre millioner jentebarn omskjæres i Afrika hvert år. - Det er også et problem at omskjæring spres til nye grupper, særlig i forbindelse med flukt og krig. Folk fra Sør-Sudan praktiserte tidligere ikke omskjæring, men begynte med det etter at folk flyktet nordover, sier WHO-arbeideren.
Den gripende historien om åtte år gamle Anisa Abdi Adan fra Baroma i Somaliland ble vist på NRK søndag. Fem kvinner holdt henne fast mens en kvinnelig omskjærer fjernet deler av klitoris og de indre kjønnsleppene, og delvis sydde igjen vaginalåpningen. I reportasjen hører man jentas fortvilte gråt og bønn om hjelp. - Kan noen hjelpe meg å stoppe det? Det er så vondt, ropte åtteåringen. Her er hun fotografert sammen med omskjæreren, Fadumo Abdi, før lemlestelsen ble utført.
