Oslo–Stavanger: 8 timer og 8 minutter, Porto–Faro: 5 timer og 20 minutter

Gjennomsnittsfarten for strekninger som Oslo–Trondheim, Oslo–Bergen eller Oslo–Stavanger ligger under 70 km/t.

Svenskene derimot kan regne med å holde nesten 90, mellom sine store byer, danskene nesten 100. Franskmennene kan regne med et gjennomsnitt på over 110.

Bare i Albania går det inntil videre tregere enn i Norge. Gjennomsnittsfarten ligger 2,7 km/t bak Norge.

Dette viser en rapport Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har bestilt fra konsulentselskapet Rambøll, og som Teknisk Ukeblad har vært først ute med å omtale.

Albania forbi.

Som Aftenposten tidligere har omtalt, vil Albania om få år ha 759 km med motorvei. Det er nesten tre ganger så mye som Norge har i dag.

Mens motorveiene nå rulles ut i et voldsomt tempo i et av Europas fattigste land, vil det stedvis komme noen nye kilometer hvert år, i Norge, om dagens tempo holdes ved like.

Norden.

Rambøll og Opplysningsrådet har tatt for seg europeiske gjennomsnittshastigheter, men har spesielt sett på kjøretiden mellom de fire største byene i Norge, Sverige og Finland.

Her byr rapporten på følgende eksempler:

* Oslo–Trondheim (498 km) har en kjøretid på 7t, 13 min, med en gjennomsnittsfart på 69 km/t.

* Stockholm–Göteborg (469 km) tar 5t, 5 min, med en gjennomsnittsfart på 92,3 km/t.

* Helsinki–Tampere (178 km), tar 1t, 53 min, med en gjennomsnittsfart på 94,5 km/t.

Ikke bare i byene.

I tillegg har Rambøll studert tre utvalgte strekninger i nordlige deler av de tre landene. Også her kommer Norge dårligst ut.

Den svenske strekningen Uppsala–Kiruna (1176 km) har en gjennomsnittshastighet på 84,8 km/t, finske Oulo–Ivalo (510 km) på 73,6 km/t, mens Trondheim–Tromsø (1148 km) byr på 69,9 km/t.

–Hva dokumenterer disse tallene?

–At norske hovedveier har blant de høyeste reisetidene i Europa. Vi har ikke lykkes i å binde byregionene våre sammen i et effektivt og moderne hovedveinett. Jeg skulle gjerne sett at EU innførte minstekrav til de europeiske TREN-veiene, som våre hovedveier er en del av, sier Vilrid Femoen, leder for politikk og strategi i OFV.

–Hvilke konsekvenser får dette?

–At vi sakker akterut i konkurransen med våre naboland. At våre hovedveier forsterker det avstandshandicappet som hjørnestensbedrifter over hele landet allerede må kjempe mot. Hvis vi hadde samme standard som i Finland, ville besparelsene i godstransport tilsvart over 21 milliarder kroner. Besparelsene for persontransporten ville også være betydelig.

–Er det urettferdig å sammenligne landene, med tanke på landenes ulike topografi og flateinnhold?

–Det er klart at fjorder og fjell gjør det dyrt å bygge vei i Norge. Men de andre landene har prioritert vei høyere, og det har vært større enighet rundt betydningen av et godt hovedveinett for verdiskaping og sysselsetting. Her har vei ikke nådd opp på prioriteringslisten, og utviklingen har over mange tiår ikke vært i samsvar med trafikkvekst og økende behov, sier Femoen.