Oslo-ungdommer føler seg ikke norske

- Hvis man føler seg utenforstående, kan man også forbli utenforstående, sier Cay Gjerustad, forsker på NOVA.

Han er en av forfatterne av en ny rapport om Oslo-ungdoms forhold til venner, familie og skole. I rapporten kommer det frem at den norske identitetsfølelsen er svak blant ungdom i Oslo som ikke har norskfødte foreldre.

Spesielt svak er den blant ungdom som kom til Norge etter at de fylte syv år. Men også over halvparten av dem som er født i Norge, oppgir at de vurderer seg selv som mer utenlandske enn norske.

- Man kunne kanskje tenkt at ungdommer i den gruppen følte seg norske, men det gjør de ikke. Funnene sier noe om betydningen av å ha en utenlandsk bakgrunn. Det sitter i, sier Gjerustad.

Les også

Mer fremtidsuro blant elever med innvandrerbakgrunn

Det er store forskjeller mellom hvordan ungdom med og uten innvandrerbakgrunn opplever skolehverdagen, ifølge ny NOVA-rapport.

Han tror resultatene kan skyldes mange ting, men han mener graden av inkludering og aksept er en nærliggende forklaring.

- Hvis man ikke føler seg inkludert og akseptert i samfunnet, kan det føre til at man velger andre kilder for å bygge identitet, sier han.

- Typisk norsk å være hvit

Mette Andersson er professor på Sosiologisk institutt på Universitetet i Bergen, og hun har forsket på identitetsfølelsen til nordmenn med minoritetsbakgrunn.

- Mange opplever at de ikke blir inkludert i norskheten. De føler seg norske, men de føler også at mange hvite nordmenn ikke ser på dem som norske nok, sier Andersson.

I ungdomstiden kan slike tanker skape skillelinjer.

- Flere føler at det typisk norske er å være hvit i huden, lys i håret og å feste. Det er også forskjeller i friheten for jenter og i hvilke klesdrakter som bæres. Dette fører til at en annen ungdomskultur utvikles, sier Andersson.

Segregerte ungdomsmiljøer

Ifølge NOVA-rapporten er det allerede tendenser til segregerte ungdomsmiljøer i Oslo. Funn tyder på at ungdom med norskfødte foreldre stort sett har venner uten innvandrerbakgrunn, selv når de bor i flerkulturelle bydeler. Ungdom med innvandrerbakgrunn har stort sett venner uten norskfødte foreldre.

- Segregering er uheldig. Man har en unik sjanse til å skape naturlig samhørighet når man går på samme skole i barneårene, sier Gjerustad.

Han opplever at ungdommen selv aktivt velger hvem de ønsker å være sammen med.

Rapporten viser at ungdommer i Oslo med to norskfødte foreldre i veldig stor grad svarer at de føler seg norske. Ungdommer med bakgrunn fra "vestlige land og Europa" og "sentrale og østlige Asia" føler seg mindre utenlandske enn ungdommer med bakgrunn fra Tyrkia, Nord-Afrika og Midtøsten. Forskjellen mellom disse gruppene blir omtalt som signifikant.

-Få identitet inn i integreringen

I Oslo vil rundt halvparten av befolkningen om 30 år være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå.

Kari Helene Partapuoli, leder for Antirasistisk Senter i Oslo, mener det er viktig å ta en debatt om hva det betyr å være norsk.

- Vi er et lite land, og vi har ikke råd til at folk som er norske ikke kan føle seg norske. Norge kan bli et delt samfunn, og ingen er tjent med det. Identitet er en viktig del av integreringen, på lik linje med jobb, utdanning og bolig, sier Partapuoli.

På Antirasistisk Senter i Oslo deler de ut buttons og T-skjorter med budskapet "Jeg er også norsk". Effektene er ifølge Partapuoli svært populære blant ungdommene som besøker senteret. De fleste som kommer innom har foreldre fra andre land.

- Budskapet treffer ungdommen veldig. Mange nordmenn opplever at de ikke hører hjemme noen steder: ikke 100 prosent i Norge og ikke 100 prosent når de blir med til foreldrenes hjemland, sier Partapuoli.

Ifølge Partapuoli sier mange av ungdommene at de føler seg norske, men at de ofte likevel omtaler seg selv som utlendinger.

I NOVA-rapporten kommer det frem at flertallet av ungdommene med innvandrerbakgrunn har opplevd å bli oppfattet som utenlandske av personer de ikke kjenner.

- Mye handler om hvordan storsamfunnet gjør ungdommen til en kategori. De blir til en kategori når de omtales som innvandrerungdommer, sier Partapuoli.

1. NÅR FØLER DU DEG NORSK?

2. NÅR FØLER DU DEG UTENLANDSK?

3. HVA MENER DU ER TYPISK NORSK?

Mavis Frimpomaa (22). Foreldre fra Ghana.

FOTO: Carl Martin Nordby

1. For fem år siden følte jeg meg ordentlig norsk for første gang. Da mistet jeg faren min. Jeg fikk masse hjelp fra naboen min og andre nordmenn.

2. Jeg føler meg utenlandsk når jeg er på ghanesiske feiringer, for eksempel bursdagsfester for søsknene mine. Jeg snakker heller ikke norsk hjemme.

3. Værmeldingen er typisk norsk! Ellers har jeg aldri tenkt noe særlig over hva som er typisk norsk.

Ramyar Izadi(20). Foreldre fra Iran.

1. Det er et rart spørsmål. Jeg føler meg norsk, jeg er norsk-iransk. Jeg bor i Norge, de fleste vennene mine er norske og jeg er leder for en ungdomsorganisasjon.

FOTO: Carl Martin Nordby

2. Jeg føler meg utenlandsk når det kommer til ære, når folk sier noe stygt om Norge eller Iran. Men jeg går på norsk skole, jeg deltar i det norske systemet, og jeg er oppvokst her. Selvsagt føler jeg meg norsk, selv om jeg også er utlending.

3. Det er kanskje typisk norsk å være høflig, men det er dumt at folk er ute etter forskjeller og kategorier. Vi er alle mennesker. 

Joshua Mukanya (20). Foreldre fra Kongo.

FOTO: Carl Martin Nordby

1. Jeg føler meg norsk når jeg deltar i samfunnet, går på skole og gjør forskjellige aktiviteter med andre.

2. Når jeg er hjemme. Alle forstår meg helt, jeg snakker et annet språk og jeg uttaler meg fritt. Jeg har mange utenlandske venner, og vi har alle noe til felles. Vi kommuniserer på en annen måte enn når vi er sammen med norske venner.

3. 17. mai er typisk norsk, med alle menneskene i gatene, og at folk spiser is og pølser. Det ser man ikke i andre kulturer.

Amal Al-Hamiedy (17). Foreldre fra Irak.

FOTO: Carl Martin Nordby

1. Jeg føler meg alltid norsk, men det er både óg.

2. Kanskje når jeg snakker arabisk med moren min, selv om jeg bruker noen norske ord av og til. Jeg snakker alltid norsk med søsknene mine.

3. Hva som er typisk norsk? Jeg vet ikke.

Nabil Mahnin (24). Foreldre fra Marokko.

FOTO: Carl Martin Nordby

1. Alltid. En del av deg er norsk, en del av deg er minoritet. Jeg snakker norsk best, og jeg har aldri tenkt så mye på identitet. Jeg føler meg norsk.

2. Når jeg er i utlandet. I Marokko føler jeg meg norsk. Jeg går med andre klær, og jeg blir sett på som litt annerledes.

3. Det er typisk norsk å følge med på håndball og ski, og drikkekulturen. Vi er dessverre litt kalde, vi er ikke åpne for alle. På en buss i Marokko snakker folk med deg. Vi er lukkede og private, men samtidig er vi glade. Jeg møter aldri en ulykkelig nordmann.

Nasra Ahmed (28). Foreldre fra Pakistan.

1. Jeg føler meg ikke norsk. Hvis noen spør hvor jeg er fra, så sier jeg Pakistan. Jeg har foreldre fra et annet land, hjemme snakker jeg et annet språk og vi har vår kultur. Men jeg kan føle meg norsk når jeg er med pakistanere.

FOTO: Carl Martin Nordby

2. Jeg føler meg utenlandsk når jeg er sammen med etnisk norske. Jeg har jobbet med nesten bare norske, det var ingen andre der med mørkt hår, og da følte jeg at jeg trengte noen som var litt som meg. Da de andre dro ut på fredager for å ta en øl, kunne jeg ikke bli med.

3. Mange nordmenn er lukkede, de åpner seg ikke så lett. Jeg får spørsmål om hvorfor jeg går med slør, om jeg blir tvunget til det, og jeg får spørsmål om jeg kunne giftet meg med en nordmann.

Ghina Harmouch (26). Foreldre fra Libanon.

FOTO: Carl Martin Nordby

1. Folk tror jeg er norsk når de ser meg, men fordi jeg har aksent spør de hvor jeg er fra med én gang jeg begynner å snakke. 

2. Jeg føler meg utenlandsk når jeg går på innvandrerbutikken for å kjøpe grønnsaker, når jeg sender penger til Libanon og når jeg tenker at jeg vil flytte til Libanon når jeg blir pensjonist.

3. Julebord med pølser og pinnekjøtt er veldig typisk norsk. Men jeg kan lage begge deler!