På svartelisten står også gamle kjenninger som mink og mårhund, platanlønn og lupin, kongekrabbe og stillehavsøsters. De invaderende artene kan fortrenge eksisterende arter og er dermed en trussel mot det biologiske mangfoldet.
Artsdatabanken presenterte tirsdag rapporten Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Over 1300 fremmede arter er risikovurdert, både ut fra sin evne til å spre seg og hvilke effekter de kan ha for stedegne arter.
Blant de vurderte er også noen såkalte dørstokkarter, som er registrert i naboland. Noen av dem kan bli spredd til Norge og gjøre skade på naturen her.
Høy risiko = svarteliste
De fremmede artene er plassert i fem forskjellige kategorier ut fra økologisk risiko. Bare de 217 artene i kategorien høy eller svært høy risiko havner på svartelisten.
Men svartelistingen betyr ikke automatisk at alle de 217 artene er uønsket i Norge. Artsdatabankens oppgave er å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget. Det er politikerne og forvaltningen som må ta stilling til om artene er ønsket eller uønsket, og eventuelt hva slags tiltak som skal settes i verk, understreker Artsdatabankens direktør Ivar Myklebust.
Klimaendringer, med varmere og våtere klima, kan få betydelige konsekvenser for fremmede arters mulighet til å innvandre og etablere seg i Norge, skriver Artsdatabanken i rapporten.
Aggressiv marihøne
Harlekinmarihønen nevnes ofte som eksempel på en fremmed art som fortrenger stedegne arter. Den kommer opprinnelig fra Asia, men er blitt satt ut i en rekke andre land for biologisk bekjempelse av planteskadedyr.
Siden 2001 har den spredd seg raskt i Europa. Den ble først påvist i Norge i 2006 og har etablert seg med egg, larver og pupper i hvert fall i Oslo og Tvedestrand.
Innvandringen av harlekinmarihønen kan ha store økologiske konsekvenser, ifølge rapporten. Den spiser larver av andre marihøner, samt egg og larver av andre insektarter, og kan utgjøre en trussel for stedegne insektarter.
Omstridt sitkagran
Svartelistingen av sitkagran kan nok møte større motstand, særlig fra skogbrukshold. Den kommer opprinnelig fra vestkysten av Nord-Amerika og er plantet ut langs kysten i Norge siden 1950-tallet.
Sitkagran er svartelistet først og fremst fordi den har evne til å spre seg inn i kystlynghei, som er en truet naturtype.
Samtidig har sitkagranen varme talsmenn innen skogbruket. Den er hardfør, hurtigvoksende og tåler norsk kystklima. Nyplanting av sitkagran kan derfor være et effektivt klimatiltak, mener organisasjonen Kystskogbruket.
Kongekrabben står på Artsdatabankens svarteliste.
