Over 6000 uten hjem

Omgitt av sprøytespisser og dundrende lastebiler har en presenning nylig gjort nytte for seg en desembernatt. Den ligger et steinkast fra marmorveggene til Operaen, skjult under motorveien. For noen er en presenning og en medbrakt sovepose nok for en natt – når alternativet ikke finnes.

– Grunnen til at de sover her, er at det offentlige tilbudet er dårligere, forklarer Arild Knutsen.

– Hospits er helt forferdelig å bo i. Der er det et ståk av en annen verden, sier han og legger ut om slåsskamper, prostitusjon og narkotikatrafikk.

– Bor man ute, er man lettere herre over eget liv.

Knutsen, som går rundt og deler ut engangssprøyter, rent vann, folie og askorbinsyre til Oslos rusmisbrukere, vet hvem som ligger ute. Bostedsløse heter de i Regjeringens dokumenter. I to dokumenter undertegnet på Soria Moria sies det at «bostedsløshet må avskaffes». Men Knutsen kan skrive under på at målet langt fra er nådd.

– De driver bare med prosjekter. Det er sosial boligpolitikk som må til, sier han.

For Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, er det lett å finne frem til noen av dem som sover under motorveibroer og i parkeringshus. En av dem er 26 år gamle Bjørn som holder til på Karl Johan.

Mer enn 6.000.

Mens Knutsen følger Aftenposten på vei for å møte Bjørn, begynner et arrangement i Konserthuset. Kommunalminister Liv Signe Navarsete skal dele ut statens tiltakspris mot bostedsløshet – en hederspris for tiltak som forebygger og bekjemper bostedsløshet. Selv om gårsdagens prisvinner, Kirkens Bymisjon i Drammen, og andre bidrar positivt, har Regjeringen ingen god statistikk å vise til i utviklingen over antall bostedsløse.

– Jeg er bekymret over de høye tallene. Det har vært en vekst, selv om vi har satt inn økte tiltak, innrømmer Navarsete, som tror tallet nå kan være enda høyere enn ved siste telling fra NIBR for ett år siden. Da var det nesten 6100 – 595 flere enn i 2005.

– Det gjør at vi må jobbe iherdig. Vi må intensivere arbeidet, sier hun, men legger til at finanskrise og økt rente gjør ikke jobben lettere.

– Vi vet at mange som sliter med rus og psykiatri også har et boligproblem. Namsfogden i Oslo har fått nesten 4000 utkastelsesbegjæringer hittil i år. Det er 19 prosent (600) flere enn i fjor. Og pågangen etter startlån øker, sier hun.

Fire vegger og et tak - det holder det Bjørn (26), bostedsløs, Oslo

Å avskaffe bostedsløshet er ett av Regjeringens viktigste tiltak mot fattigdom. Navarsete mener det er mulig å gjøre mye.

Økt bostøtte.

For å intensivere arbeidet med å skaffe folk en bolig, skisserer hun flere alternativer. Kommunene, som har ansvaret for boligpolitikken, må være seg sitt ansvar bevisst. Flere enn 265 må utarbeide boligsosiale handlingsplaner. Stat, kommuner og frivillige organisasjoner må samarbeide. Husbanken har en viktig rolle, som veileder for kommunene og for å hjelpe vanskeligstilte med lån.

– Lånerammen til såkalte startlån har økt og langt flere enn før kan få bostøtte etter at regelverket er endret. Neste år settes det av 3,5 milliarder kroner til bostøtte, sier hun Navarsete, som mener kombinasjonen av startlån, bostøtte og boligtilskudd er svært viktig. –Men vi er helt avhengige av vilje og kreativitet ute i det enkelte lokalsamfunn, sier hun.

Ett år på gaten.

Fire og et halvt års narkotikamisbruk har ført til at Bjørn nå «bor på gaten». Alt han ønsker seg er følgende:

– Fire vegger og et tak – det holder det.

Han har vært på hospits, men det frister ikke til gjentagelse.

For å unngå at Bjørn og drøyt 1.500 andre i Oslo fortsatt må ty til hospits og presenninger, ber Arild Knutsen politikerne om bruke handlekraft.

– Det går an å hjelpe dem som bor ute med et verdig alternativ. Det er mange tomme leiligheter og bygg. Vi har råd til å unngå bostedsløshet i verdens rikeste land, sier han og legger til at folk flest samtidig må slutte å protestere hver gang noen foreslår et tilbud for vanskeligstilte i nabolaget.

– Det er store protester hver gang. Fryktelig pinlig, sier han.