P-selskaper tar seg betalt i bøter

Les også:

Forbrukerombudet er skeptisk. Bransjeforeningen Norpark liker det heller ikke. Likevel florerer det med såkalte «0-avtaler» i norsk parkeringsbransje. Avtalene innebærer at oppdragsgiveren ikke betaler én krone for håndhevelse av parkeringsbestemmelser. I stedet får parkeringsselskapet samtlige inntekter fra kontrollavgiftene som utskrives.

- Borettslag og næringsdrivende bør stille seg spørsmålet om hva slags håndhevelse man vil skal foregå ovenfor egne beboere og kunder. Hvis kontrollavgifter skal finansiere parkeringsselskapets virksomhet, vil det lett kunne føre til at det skrives ut avgifter som oppfattes som urimelige av forbrukerne, sier juridisk seniorrådgiver Sverre Åril hos Forbrukerombudet.

Et av parkeringsselskapene som nesten utelukkende opererer med slike avtaler - cirka 270 avtaler - er A1 Security i Oslo. Daglig leder Roy Fjeld sier at borettslag og butikker ønsker å regulere parkeringen, men de er lite villige til å betale for det. Derfor tilbys de avtaler av denne typen.

- Vi er jo avhengige av inntekter, og jeg mener det mest riktige er at bilførerne betaler hele regningen, mener Fjeld.

Stor skepsis

Advarslene er mange. Også fra parkeringsbransjen. Styreleder Pål Gleditsch i Norpark, som organiserer flertallet av norske parkeringsselskaper, mener «0-avtalene» kan bidra til at selskapene og parkeringsvaktene blir altfor ivrige i håndhevelsen av parkeringsbestemmelsene.

- Hvis kontrollavgiften er den eneste inntektskilden, kan dette gi et incentiv til å være mer ivrig med blokken, sier Gleditsch.

Det mener Tove Lisbeth Ender (51) fra Lørenskog også. I mai i fjor ble hun ilagt en kontrollavgift på 800 kroner for å ha parkert foran hennes egen mors parkeringsplass på et borettslagsområde på Fjellhamar. Saken endte til slutt i forliksrådet, der kravet hadde økt til 2500 kroner.

- Som forbruker er du maktesløs i slike saker, og jeg mener det er svært kritikkverdig av borettslag å inngå slike avtaler. Da blir resultatet aggressiv håndheving og bøtelegging, mener hun.

Det blir forferdelig vanskelig å klage i slike saker. Det har vi mange eksempler på Sverre Åril, Forbrukerombudet

Ingen klageinstans

Ifølge avtaler som kjøpesentre, butikker, borettslag og andre har inngått med parkeringsselskaper - som Aftenposten har fått tilgang til - frasier enkelte oppdragsgivere seg nærmest all råderett over håndhevelsen av parkeringsbestemmelsene. Skiltingen besørges av parkeringsselskapet, og all klagebehandling håndteres som oftest av parkeringsselskapet.

- Det blir forferdelig vanskelig å klage i slike saker. Det har vi mange eksempler på, sier saksbehandler Sverre Åril hos Forbrukerombudet.

En betydelig del av dette markedet domineres av selskaper som ikke er medlemmer av Norpark og parkeringsklagenemnda. Dermed behandles ikke disse klagene av nemnda heller. Klager skal som hovedregel sendes først til parkeringsselskapet. Får bilføreren ikke medhold der, er forliksrådet eller tingretten som regel eneste ankeinstans - hvis ikke en hjelpsom borettslagsleder tar opp saken med parkeringsselskapet.

- Vi er ikke med i klagenemnda fordi det er for dyrt og tidkrevende, forklarer Roy Fjeld i A1 Security.

Løser et problem gratis

Borettslag mener «0-avtaler» er en god løsning: De får regulert parkeringen, uten å betale for det.

- Det hadde blitt dyrt å betale en fast avgift til parkeringsselskapet. Nå sparer vi penger og får en tjeneste som er nødvendig, forteller Hans Kornel Jensen, styreleder i Fjellet borettslag i Lørenskog.

Borettslaget har i flere år hatt avtale med parkeringsselskapet A1 Security, og styrelederen legger ikke skjul på at det har vært noen episoder der beboere og gjester har klaget over litt for aggressiv bøtelegging. Men med 148 parkeringsplasser fordelt på like mange leiligheter - og noen få gjesteplasser - er det nødvendig med kontroller, mener styrelederen.

- Men parkeringsselskapet burde vært medlem av parkeringsklagenemnda. Det hadde vært en fordel for alle, sier Jensen.

Problematisk

Ikke alle styreledere som Aftenposten har vært i kontakt med ønsker å kommentere parkeringsavtalene de har inngått. Flere bekrefter imidlertid at beboere har gitt til dels kraftige tilbakemeldinger om «firkantet» håndheving av bestemmelsene. Og at klagehåndteringen er problematisk når selskapene ikke er medlem av parkeringsklagenemnda.

Styreleder Oddvar Hansen i Bertramjordet borettslag på Holmlia i Oslo synes at klagebehandlingen ikke ser ut til å være et prioritert område hos disse selskapene. Borettslaget har hatt avtaler med flere ulike selskaper. Erfaringene er blandede.

- Det har hendt mange ganger at undertegnede, i egenskap av styreleder i borettslaget, har måttet intervenere overfor selskapene for å få dem til å stryke åpenbart feil ilagte kontrollgebyr. Dette påfører oss ekstraarbeid og konflikthåndtering som vi helst hadde sett at vi hadde sluppet, forteller Hansen.

Mange klager

Parkeringsklagenemnda fikk over 3000 klager i fjor.

- Det ville vært ønskelig og en klar fordel for publikum om alle selskaper hadde vært med, mener parkeringsklagenemndas leder, Leif N. Olsen.

I dag er det ca. 40 kommuner, kommunale foretak og private parkeringsselskaper som er med i nemnda. En rekke av de mindre private selskapene som opererer i denne bransjen har valgt å stå utenfor.

- Klagemuligheten blir derfor begrenset i disse selskapene, sier Olsen.

- Hva tror du er grunnen til at de står utenfor?

- Det er ikke til å unngå å registrere at mange av dem opererer etter helt andre retningslinjer enn de standardvilkårene som bransjen er blitt enige om. Det gjelder både måten de kontrollerer på og klagebehandlingen.

- Noen selskaper mener det er for dyrt?

- Hvis man driver seriøst burde ikke prisen bety noe. Det burde være en selvfølge i dag at forbrukerne har en reell klagerett og får en seriøs klagebehandling.

I dag må selskapene betale 700 kroner til nemnda for hver klage som behandles. Får klageren medhold, må selskapet ut med ytterligere 300 kroner.

Forutsetningen for at nemnda skal behandle en klage, er at bilføreren først har klaget til parkeringsselskapet. Nemnda understreker også at det er fattet en rekke prinsippavgjørelser på forhold det ikke nytter å klage på. Disse sakene vil bli avvist av sekretariatet uten noen behandling i selve nemnda.