Les også:
- Før 22. juli så vi at trusselaktiviteten mot myndighetspersoner lå på omtrent samme nivå som foregående år. Truslene varierte selvfølgelig, men det var ingen radikale endringer. Etter 22. juli mener vi å se en økning i trusler og mishagsytringer som fremmes på internett. Dette kan selvfølgelig også knyttes til økt rapportering og økt fokus på denne typen problematikk, fortalte seksjonssjef Geir Espen Fossum i PST på en konferanse i regi av Justisdepartementet tirsdag.
PST får jevnlig meldinger om mange ulike trusler. Det er ifølge PST trusler som retter seg mot myndighetspersoner, regjeringsmedlemmer og andre sentrale personer, og det er snakk om både verbale trusler og sterke mishagsytringer.
Drapstrusler
- Det vi ser etter 22. juli er at ytringene og truslene er mer alvorlige, er preget av sterkere ordbruk og har grovere språk. Vi antar og vurderer at dette er som et direkte resultat av terrorhandlingene, sa Fossum.
Mange skriftlige trusler sendes også til departementene - noen av disse er drapstrusler. Og truslene fremføres først og fremst av personer i psykisk ubalanse, sa seksjonssjefen.
Han holdt tirsdag foredag på Politihøgskolen, hvor Justis- og politidepartementet arrangerer konferansen «Felles ansvar for å forebygge ekstremisme». Temaet for foredraget var dagens trusselbilde og politiets muligheter og begrensninger.
Mer synlig
Seksjonssjefen gjorde det klart at PST mener at den største terrortrusselen mot Norge kommer fra personer og miljøer knyttet til ekstrem islamisme.
- Norge som aktør har blitt mer synlig, både gjennom karikaturstriden og gjennom deltagelse i Afghanistan. Norger er gjentatte ganger rerefert til som et legitimt mål å rette angrep mot, sa Fossum.
Her i Norge har ekstrem islamistisk virksomhet i stor grad vært knyttet til ulike typer støttevirksomhet. Men de siste årene har det skjedd store endringer når det gjelder radikaliseringsutfordringer. Det er imidlertid få personer og små mijøer det er snakk om når det gjelder ekstrem islamisme her til lands, understreker Fossum.
- Men hvis det ikke blir motvekt kan det få store konsekvenser, sa seksjonssjefen.
Soloterrorisme
En annen hovedutfordring for PST er soloterrorisme.
- Sakene der terrorister har kommet lengst i å nesten lykkes de siste årene, er soloterrorisme. Vedkommende som tok seg inn til Lars Vilks var det, selvmordsbomberen i Stockholm i 2010 var det. De ble ikke fanget opp av politiet før de var svært nær i å lykkes i sine aksjoner. Derfor har vi valgt å ha økt fokus og økt åpenhet rundt utfordringene knyttet til soloterrorisme, sa seksjonssjefen.
Høyreekstremisme
En viktig diskusjon etter 22. juli er også utviklingen i de høyreekstreme miljøene i Norge, understreker Fossum.
- Når det gjelder den organiserte delen av de anti-islamske mijøene, foregår mye på nettet. Der har vi en jobb å gjøre. Det er et ideologisk sammensatt miljø. Det vi ser er at blant de som er mest aktive i å fremsette trusler, er det noen som har høyreekstremistisk bakgrunn, noen har straffesakshistorikk, og noen er mentalt ustabile. Men det er foreløpig svært vanskelig å peke på en retning som dette miljøet kan ta.
- Det er noen som støtter Behring Breiviks ideologiske orientering. De fleste tar avstand fra aksjonene. Men noen er positivt innstilt til at regjeringsmål kan være legitimt å ramme. Derfor er vi forsiktige med å peke på utviklingstrekk innen disse miljøene, sier Fossum.
Dette bildet ble tatt i etterforskningsgruppen til Kripos, som kartlegger Anders Behring Breiviks nettaktivitet.
