PST vil legge nettdebatter under Datalagringsdirektivet

På nettdebatter hos Aftenposten.no og andre nettaviser eller på diverse debattforum kommer det ikke sjelden både trusler og hatefulle meldinger. I forbindelse med høringen til hvordan Datalagringsdirektivet endelig skal se ut, mener PST at dette bør omfattes av direktivet.

Post- og teletilsynet arbeider med forskriften og har fått et høringsbrev fra PST. Der skriver sikkerhetstjenesten at norske virksomheter som tilbyr nettsteder hvor man kan komme med kommentarer og innlegg på debattsider bør ha plikt til å lagre IP-adressen og når innlegget ble postet.

Les også: PST: Flere trusler på nettet etter 22. juli

«Dette vil gjøre det mulig å identifisere hvilken IP-adresse som publiserte et gitt innlegg på et bestemt tidspunkt», skriver PST videre i brevet som er signert fungerende sjef Roger Berg.

Så konkluderes det i det avsnittet med:.

«Dataene er helt nødvendige for at myndighetene skal kunne etterforske slike saker.»

En IP-adresse kan, med mindre en har brukt en anonymiseringstjeneste, spores tilbake til en konkret datamaskin.

Aftenposten.no har vært i kontakt med PST og de ønsker ikke å kommentere noe mer enn det de skriver i høringsbrevet.

Her kan du lese hele høringsbrevet fra PST.

- Prinsipielt forkastelig

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, sier han han kan forstå at PST kommer med et slikt ønske.

- Men et slikt ønske kan ikke norske medier etterkomme. Det er en type regulering som både er unødvendig og prinsipielt forkastelig, mener han.

Les også: IKT-bransjen vil utsette datalagringsdirektivet i tre år

Han mener at å underlegge nettdebattene datalagringsdirektivet er problematisk av hovedsakelig to grunner.

- Det berører både kildevernet og retten til å redigere mediene som man vil innenfor norsk lov. Dessuten er det et sentralt poeng for journalister at man må være uavhengige overfor statsmakten. Det må også folk være trygge på, fortsetter Kokkvold.

I en pressemelding skriver Guri Melby, sentralstyremedlem i Venstre, at forslaget fra PST er en «avsporing».

- Dette er en trussel mot ytringsfriheten, og nå må regjeringen klargjøre hvilke opplysninger som faktisk skal lagres under dette direktivet.

Kan bli utlevert uten tingrettsgodkjennelse

Dersom dette blir underlagt tvangslagring i seks måneder vil det bety at tingretten, etter forespørsel fra PST, kan kreve at de som har nettdebatt må levere ut informasjon om hvem som skrev et gitt innlegg og når det ble gjort.

 I tillegg har påtalemyndigheten en såkalt «hastekompetanse» i saker hvor dataene trengs veldig fort. Da kan politiet og PST kreve dataene direkte fra leverandøren, men så skal domstolen godkjenne det i etterkant.

Les også: Kripos vil at Hotmail skal DLD-overvåkes

Den norske versjonen av direktivet krever at informasjon om hvor, når hvordan og med hvem du kommuniserer på telefon, mobil eller e-post lagres i et halvt år. Det er en utvidelse både av lengde og innhold i forhold til dagens praksis.

EU innførte direktivet i 2006, med bakgrunn i terrorangrepene i USA, Spania og Storbritannia tidligere på 2000-tallet. Målet er at de lagrede dataene kan brukes i bekjempelse av terrorisme og alvorlig kriminalitet.

Unntak for Behring Breivik

Hilde Haugsgjerd, sjefredaktør i Aftenposten, har ikke noe sans for PSTs forslag.

- Det folk skriver på vår nettdebatt er på lik linje med våre kilder. Vi anser det på samme måte som kildevern, og det er et forhold mellom nettdebattantene og meg.

Men Haugsgjerd viser til at det er unntak for regelen.

- Politiet spurte Aftenposten om Behring Breivik hadde skrevet noe hos oss via «nick-ene» han brukte. Det hadde han - to ganger.

Kokkvold sier også at slik han kjenner norske redaktører vil de varsle politiet dersom det kommer alvorlige trusler mot liv og helse eller informasjon om terrorplanlegging på deres nettsider.

- Må politisk avklaring til

Fredrik W. Knudsen, seksjonssjef i Post- og teletilsynet, sier at det i direktivet og lovvedtaket fra Stortinget er lagt rammer for hva som skal lagres.

- Om vi skal utvide bestemmelsen, så må det være en grundig vurdering. Da må det en politisk avklaring til, slik jeg vurderer det, sier Knudsen.

Les mer: Stortingspolitikere drapstruet etter DLD-vedtak

Etter det Aftenposten.no erfarer er det liten sannsynlighet for at Samferdselsdepartementet vil gå med på å lagre mer enn det som var opprinnelig tenkt.