• Fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet er pappa og har «full kontroll» over når kona kjører gjennom diverse bomringer.

    FOTO: Arild Færaas

Pappa ser deg

Fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet kan sjekke når kona kjører gjennom en bomtasjon og når sønnen bruker fasttelefonen.

Retten til innsyn er et gode som er nedfelt i Personopplysningsloven. Den slår fast at alle, med visse unntak, skal få vite hva slags opplysninger noen lagrer om deg. Men det godet kan faktisk bli et onde om du ikke er oppmerksom.

Tenk deg en familie hvor far, eller mor, kjøper mobilabonnementer til hele familien. Om da faren registrerer alle abonnementene på seg, har han rett til få innsyn i all informasjon mobilselskapene har lagret om deg. Det vil si når du ringte, hvem du ringte (hvem du ble ringt opp fra), og hvor telefonen har befunnet seg da du ringte eller var koblet på Internett.

Tilsvarende for en fasttelefon har den personen som telefonen er registrert på rett til å få vite hvordan den telefonen er brukt.

Har du tips til personvern/overvåkingsaker? Kontakt Aftenpostens journalist her

Les også

Mobiloperatør overvåker kundenes nettbruk

Lagrer alt kundene gjør på nett. Kan være ulovlig, mener Datatilsynet.

Fagdirektør i Datatilsynet, Atle Årnes, presiserer at han har fortalt kona og sønnen at han har tilgang til informasjon om dem han nå viser oss.

- Det er viktig å være oppmerksom på dette. Og folk må kjenne til ulempene om de ikke betaler for telefon sin, sier han.

På kontoret viser han hvordan han kan følge bruken på fasttelefonen de har hjemme. I tillegg kan han se ett år tilbake på bompasseringene til de to bilene hans. Det inkluderer når han eller noen andre i familien har kjørt bilen. På nettsidene til Fjellinjen kan han blant annet se når han passerte de forskjellige bommene på vei mot Sverige forrige helg.

- Det ser ut som du har kjørt litt fort her, skyter Datatilsyn-direktør Bjørn Erik Thon spøkefullt inn fra sidelinjen.

- Det er helt greit at en har systemer hvor du har kontroll over dine egne opplysninger, men folk må vite om at det kan misbrukes, legger Thon til.

Strengere for arbeidsgivere

En familiefar eller en familiemor kan altså spionere på resten av familien om han eller hun vil. Men det er et klart regelverk for arbeidsgivere som betaler telefonabonnement for sine ansatte.

- Personopplysningsforskriften regulerer dette på lik linje med e-post. Og den loven er klar, sier Atle Årnes.

I loven står det at arbeidsgiver bare har rett innsyn dersom «det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten». Eventuelt at det er begrunnet mistanke for at arbeidstakeren bruk av e-postkassen/telefonen «medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed.»

Telenor og Netcom gir bare ut noe

Bjørn Erik Thon forteller at de har hatt flere saker om innsyn i epost. Men at han ikke kjenner til saker som gjelder arbeidsgivers innsyn i telefon-info.

Slik Telenor og Netcom praktiserer innsynsretten, kan arbeidsgivere som vil bryte loven likevel lett få ut en del informasjon om ansattes telefonbruk.

Les også

Lagrer hvilke nettsider mobilkunder besøker

Telenor og Netcom lagrer nettsurfingen til en gruppe brukere.

Knut Sollid, informasjonssjef i Telenor, opplyser at arbeidsgiver har innsynrett i deler av ansattes telefonbruk.

- Arbeidsgiver er eier av abonnementet. Da er det slik at dersom arbeidsgiver ber om å få spesifisering av fakturatrafikk, får de det.

Det Telenor gir innsyn i er hvem arbeidstaker har ringt til, sendt SMS-til og når det skjedde. De gir ikke innsyn i mottatte anrop og hvor den ansatte befant seg da han brukte telefonen.

Sollid presiserer at dersom abonnementet er registrert på en bruker, vil også den brukeren få innsyn om han ber om det.

- Forutsetter at det er samtykke

Netcom har ganske lik praksis, forteller pressekontakt Anders Bigseth.

- Men det er et unntak dersom bedriften har registrert abonnementene som for eksempel snekker 1 og snekker 2. Da kan de be om mer innsyn. Men det er ikke mange bedrifter som har det slik.

Bigseth sier også at de forutsetter at bedriftene har innhentet samtykke fra de ansatte når de gir ut slik informasjon.

Datatilsynets Atle Årnes vil ikke kritisere Telenor og Netcom for å gi ut informasjon.

- Det er arbeidsgivers ansvar å følge personopplysningsforskriften.

Tilsynet vil heller ikke kritisere teleselskapene for at noen i familien eventuelt skal kunne misbruke innsynsretten.

- Vi kan ikke forlange at selskapene skal drive detektivarbeid, sier informasjonsdirektør Ove Skåra.

Aftenposten har fredag ikke fått tak i noen hos Network Norway som kunne svare på hvordan deres praksis er.

Datalagringsdirektivet

I forbindelse med høringsrunden til forskriften til det kommende datalagringsdirektivet tok bransjeforeningen IKT Norge opp det de ser på som problemer med innsynsreglementet.

Blant annet fast-telefon, delte e-postkontoer og familieabonnementer skisserer IKT Norge opp som mulige feller.

Les også

PST vil tvangslagre hvem som skriver hva på nettdebatter

Politiets sikkerhetstjeneste mener det er nødvendig for å etterforske trusler mot myndighetspersoner eller hatefulle ytringer.

«Videre er det det grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad det er hensiktsmessig og ønskelig at abonnenten ved å benytte innsynsretten skal kunne se at noen i en husstand har ringt til eksempelvis et krisesenter», tar de opp som et konkret eksempel

Atle Årnes i Datatilsynet presiserer at den samme problemstillingen gjelder nå. Den eneste forskjellen er at datalagringsdirektivet fører til at mer informasjon blir lagret og at informasjonen blir lagret lenger. Dermed kan de som vil misbruke innsynsretten få tilgang på enda mer informasjon.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon