Pedofile slipper unna - Kripos frustrert over regelverket

I forbindelse med en politiaksjon i Mellom-Europa i juni fikk Kripos oversendt 709 unike, norske IP-adresser som var benyttet til å utveksle barnepornografisk innhold. Det betyr at mange personer i Norge har mottatt eller sendt filer med barnepornografisk innhold på dette nettverket.

Ingen nordmenn ble tatt.

I forrige uke fikk Kripos oversendt tilsvarende IP-adresser fra brasiliansk politi i forbindelse med en aksjon mot et barneporno-nettverk der det var blitt utvekslet filmer av overgrep mot barn. Som følge av dette ble blant andre 121 personer arrestert i Spania.

Ingen nordmenn vil bli tatt.

Cirka to ganger hver måned overleverer kolleger i utlandet viktige opplysninger til Kripos knyttet til overgrepssaker mot barn der nordmenn er involvert. De kriminelle går stort sett alltid fri.

Lagres kun i tre uker

I dag fungerer nemlig systemet slik at de ulike internettleverandørene i Norge kun lagrer trafikkdataene, som blant annet omhandler IP-adresser, i tre uker. Det har politikerne bestemt med støtte fra Datatilsynet. Årsaken er at man kun skal lagre opplysningene så lenge de har betydning for fakturering.

FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

IP-adressene kontrolleres av de norske internettleverandørene (ISPere), og endres vanligvis hver gang du og jeg logger oss av og på nettet. For å ta de skyldige er Kripos derfor avhengig av å vite hvem som brukte den aktuelle IP-adressen da det barnepornografiske innholdet ble utvekslet.

Problemet er at treukersfristen er utløpt før Kripos får de konkrete IP-adressene fra internasjonale kolleger.

- Informasjonen skal sendes mellom land, oversettes og det skal avsies rettslige kjennelser. Derfor må det nødvendigvis ta noe tid før vi mottar informasjonen i Norge, og da er den ubrukelig for oss, sier politioverbetjent John Ståle Stamnes ved særskilte objekter i Kripos, som blant annet jobber med internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn, til Aftenposten.no.

Han er frustrert over at norsk politi ikke får mulighet til å gå videre med saker der de har helt konkrete spor etter kriminelle.

- Vi har ofte gode beviser i sakene, men får ikke brukt disse, sier Stamnes.

Vantro kolleger

Assisterende avdelingsleder i Kripos, Hans-Peder Torgersen, er også opprørt over at Norge har så kort lagringstid på trafikkdata.

- Norge er blant de landene i Europa, og muligens i hele verden, som har kortest lagringstid på trafikkdata. Våre internasjonale kolleger tror ikke på oss når vi forteller hvordan situasjonen er her, sier han.

Torgersen presiserer at problemet med den begrensede datalagringen gjelder alle typer kriminalitet, ettersom mye av kommunikasjonen foregår elektronisk. Hvis ikke direktivet innføres tror han Norge kan få et rykte på seg for å være et land der det er enkelt å slippe unna..

- Det er uheldig at Norge kan bli et fristed for Internett-kriminalitet, sier han.

EU-direktiv skaper debatt

I 2006 vedtok EU datalagringsdirektivet, som innebærer at alle tele- og nettleverandører må lagre trafikkdata i minimum seks måneder og maksimum to år. Det er kun tillatt å lagre informasjon som er nødvendig for å identifisere avsender og mottager, samt data for lokalisering av mobile enheter.

Stamnes mener imidlertid at kritikerne har misforstått hva direktivet innebærer.

- Politiet vil fortsatt være bundet av norske regler og lover, vi må altså ha en god grunn for å få tilgang på trafikkdataene. Det er dessuten en misforstått oppfatning at Internett skal være et fristed der man kan gjøre som man vil. Folks aktiviteter registreres jo alle andre steder i samfunnet. Bankene beholder for eksempel detaljert informasjon om transaksjoner i årevis. Hva er forskjellen på dette og lagring av opplysninger om nettbruk? Det er ikke en folkerett å være anonym på nettet, sier han.

Både Torgersen og Stamnes frykter nå for norsk politis rykte internasjonalt.

- Det internasjonale politisamarbeidet innebærer at man må gi og ta, men i vårt tilfelle kan vi ikke bidra med særlig mye på grunn av dagens regelverk. Det betyr at vi i større grad kan bli satt på sidelinjen i det internasjonale samarbeidet, og jeg frykter at vår manglende deltakelse i deres operasjoner påvirker prioriteringen av sakene vi sender dem, sier Stamnes.

-Overbevis politikerne og meg

FOTO: Larsen, Håkon Mosvold

Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, mener Kripos bør fronte sin sak bedre dersom det er så viktig for dem.

- Hvis de kan dokumentere at det er umulig å forfølge pedofile nettverk uten lengre lagringstid, er det rart at de ikke har gått mer aktivt inn for å innføre EU-direktivet. I stedet for å sitte og mumle, bør de ansvarlige i Kripos overbevise politikerne og meg om at dette bør innføres, sier han til Aftenposten.no.

Apenes mener en innføring av EU-direktivet vil føre til at politiet etter hvert vil be om enda flere personopplysninger, og er klar på at Norge selv kunne ha innført lengre lagringstid dersom det hadde vært politisk vilje til det.

Alltid «kjekt å ha»

- Det finnes mange personopplysninger som kan vise seg å være nyttige en gang i fremtiden. Det er alltid «kjekt å ha». Politiet vil at det ikke skal være noen grenser for hva som kan være nyttig, og da lurer jeg på om dette er det samfunnet vi ønsker oss? sier han.

Derfor mener Apenes det må være en foranledning for å overvåke og etterforske norske borgere. Han peker på at EU-direktivet pålegger teleoperatørene å lagre alle trafikkdataene, uavhengig av om borgerne er kriminelle eller lovlydige.

-Dette er ikke et regelverk vi bestemmer over, og hvis Kripos mener det er for kort lagringstid bør de benytte seg av politiske kanaler for å få endret dette. De må dokumentere at innføringen av EU-direktivet vil føre til et tryggere samfunn, sier direktøren i Datatilsynet.

Norge hadde frist til januar i år med å ta stilling til direktivet, men foreløpig har ikke saken blitt avgjort.