Pengemangel bremser p-pille for menn

Et lite norsk bioteknologiselskap mener det har funnet stoffet som kan føre til at en effektiv p-pille for menn kommer på markedet om noen år. Forsøk i reagensglass, eller hvor de nå tester den slags, etterlater ingen tvil om at middelet virker; spermiene blir slappe i halen og klarer ikke å svømme. Og de klarer slett ikke å trenge seg inn og befrukte et egg.

Det er slik en p-pille for menn vil virke.

- Og den skal ikke virke på noen annen måte, bivirkningene skal være minst mulig. Det kjemiske stoffet vi bruker til å lamme spermienes svømmeevne er ikke et hormon, og skal ikke ha noen annen påvirkning på kroppen. Også spermiene lever i beste velgående, de kan bare ikke svømme, sier Eirik Næss-Ulseth, styrefomannen i Spermatech, selskapet som i 2010 mente at en p-pille for menn lå fem år frem i tid.

Skeptikerne mener at en p-pille for menn for alltid vil ligge fem år frem i tid. Foreløpig har de fått rett.

- To år senere mener vi fortsatt det vil ta så lang tid. I beste fall. Men vi er sikre på at det er mulig å nå frem, sier Næss-Ulseth.

Penger

Det står på penger. Å utvikle legemidler er en lang, omfattende og kostbar prosess. Hittil har Spermatech brukt 80-90 millioner - fra private investorer, Forskningsrådet og egen innsats.

De har kommet så langt at de vet at stoffet de fant frem til etter å ha skannet 300 000 forskjellige stoffer, virker. I laboratoriet.

- Neste skritt er å få optimalisert stoffet og å få bekreftet at det har samme virkningen i kroppen til testpersonene, sier Næss-Ulseth.

Dette handler om å finne optimal dosering og fortsette arbeidet med å forsikre seg om at det ikke har uønskede bivirknigner, vil ta et par år, og koste 40-50 millioner. Så blir det skikkelig dyrt.

Mer penger

- Etter testing på de første menn gjenstår mer enn tre år med kliniske prøver i stort format. Da snakker vi om utgifter i milliard-klassen. Men kommer vi så langt, så vil vi få et av de store legemiddelfirmaene på laget. Da blir de interessert, men tidlig-fase-finansiering er veldig vanskelig å få på plass. Heldigvis har vi hatt Forskningsrådet på laget, vi vil også søke om mer midler derfra.

Men i en tidlig fase,  før de har dokumentert at medikamentet har ønsket effekt på mennesker og at det ikke ser ut til å ha negative bivirkninger, er det veldig vanskelig å få noen av gigantene på laget.

- De er veldig forsiktige med å gå inn i medikamenter som skal brukes av friske mennesker. De skal brukes over lang tid, og selskapene frykter at det skal dukke opp langtidseffekter som er umulig å oppdage over relativt kortvarige testperioder, men som kan føre tilkostbare erstatningssaker, sier Næss Ulseth.

Stort marked

- Men en p-pille uten bivriknger høres ut som en god investering?

- Vi tror også det. Hvis man får menn til å bruke den. Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjort en undersøkelse hvor de har spurt menn i alle verdensdeler om de ville bruke enslik pille. Da svarte 60 prosent ja. Så alt tyder på at det er et stort marked der ute, hvis vi klarer å få realisert produktet, sier Næss Ulseth.

For kvinner

I en kommentar skriver Inger Anne Olsen at det har skjedd fint lite når det gjelder p-pliler for kvinner etter at de kom på markedet for 50 årsiden: «ubehaget og risikoen er der fremdeles. Det er nesten et mirakel at kvinner frivillig bruker disse preparatene».

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens Legemiddelverk er både enig og uenig.

- Det er riktig at det har skjedd lite. Det er fortsatt hormonpreparater som brukes, og det har ikke kommet preparater som har færre bivirknigner enn de som ble utviklet på 80-tallet. Men de er til gjengjeld gode, faren for alvorlige bivirkninger er veldig liten og de aller fleste brukere befinner seg vel med dem, sier Madsen. Han kan ikke se at noe nytt er på vei.

- Ingen har vel klart å komme opp med den nye, banebrytende ideen.

På herresiden er den underveis. Men det har den vært lenge.