Fire bandvogner med 60 tonns last skal inn i jomfruelig is. Forskere og teknikere skal bore seg 1000 år tilbake i isens "klimaarkiv". Et ubemannet fly med radar skaffer den store oversikten.De elleve vil møte utfordringer i form av ekstrem kulde, sterk vind og issprekker. Også det å leve tett sammen i nærmere tre måneder, kan bli en utfordring.Ekspedisjonen står for noe av den mest omfattende forskningen i det internasjonale polaråret. Forskerne kan være med på å gi svar på ett av de store klimaspørsmål; Hva skjer med ismassene i Antarktis? Noen hevder med tyngde at Antarktis er stabil, og kanskje øker noe. Andre hevder med like stor tyngde at klimaendringene allerede er i ferd med å redusere ismassene.

Enorme mengder.

- Isen i Antarktis er så enorm at hvis 1 prosent smelter, vil verdenshavene stige med 70 centimeter, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt som leder ekspedisjonen. I lang tid har han og resten av teamet planlagt ferden. De fleste er nå underveis til Antarktis, der de siste forberedelsene skal pågå.Ca. 60 tonn utstyr blir trukket av fire bandvogner fra Trollstasjonen og etter en bestemt rute til Sydpol-punktet. Kjøretøyene er ombygd for å tåle ekstrem kulde. Underveis skal det forskes også på materiell og klær.Etter et bestemt mønster skal de bore seg ned i isen, de lengste prøvene vil hentes opp fra 70 meters dyp, der isen er ca. 1000 år gammel. Analyser vil fortelle blant annet hvordan klimaet var da.

Tykk is?

En annen viktig del av turen blir å danne seg et innrykk av isens tykkelse, egenskap, endring og bevegelser.En radar skal gi eksakt tykkelse på isen langs hele traversen, som forskningsferden kalles på det polare fagspråk. På de fleste steder er isen i konstant bevegelse, som enorme elver i sakte sig mot havet.Et ubemannet fly med radar skal operere i en 500 kilometers radius rundt bakke-ekspedisjonen. Dette kan gi god oversikt over ismengde og overflate.- Vi skal gjennom områder som drenerer ut enorme ismengder mot havet. Klarer vi å lære mer om situasjonen her, kan vi forutse mer hva som skjer med Antarktis, sier Winther.

Upløyd mark.

Denne delen av Dronning Maud Land er det minst utforskede på landjorden. Forskerne beveger seg i upløyd mark, og selv klassiske målinger av temperatur, nedbør og isbevegelse kan gi oppsiktsvekkende resultater.Forskerne og teknikerne skal bo i spesielle containere på bandvognene. Her blir det også små laboratorier. De kommer til å ha kontakt med omverden via satellitt. En viktig del av ekspedisjonen blir å formidle hva som gjøres. En rekke amerikanske og norske skoleelever skal følge ekspedisjonen daglig via Internett, og daglig skal nettsidene oppdateres.

Idiotfeil.

Ifølge Jan-Gunnar Winther frykter han "idiotfeil" mer enn bresprekker. Mannskapene er enig om å være veldig disiplinerte for å unngå arbeidsulykker som klemskader, overkjøring eller ulykker ved lasting og lossing.- Det kommer til å bli mye arbeid og svært spennende. Jeg gleder meg stort, sier Winther.Neste år skal en ny ekspedisjon ta prøver fra Sydpolen og tilbake til Troll. Da skal man for første gang undersøke nye innsjøer som er oppdaget under ismassene. Disse kan være med på sette ytterligere fart på isens vei mot havet.